SLADEST

AAAAAAAAAALLLLLLLRRRIGHT EVERYBODY!!! SLADE – A whole lotta more than just four WORKING CLASS YOBBOS.

 

I Dagbladet annonseres det med at SLADE spiller på Rockefeller
til høsten. Av de originale medlemmene er det bare Dave Hill
og Don Powell som er gjenværende. Men allikevel, det kommer
til å bli en gjennomgang av ungdomsminner og det kommer
helt sikkert til å bli utsolgt. Jeg så denne nye utgaven av bandet
på Momarken i 2002, og det var mer enn godkjent.
Er du interessert i å høre hvordan det låt på 70tallet er det
et par plater du bør investere i. 

 

SLAYED? (1972)
(SALVOCD002 - 2006 reissue)

   Slade var et glimrende singelband som hadde et fantastisk låtskriverpar i Noddy Holder og Jim Lea. Under en kort periode
pustet de faktisk selveste John Lennon og Paul McCartney i nakken. Hvem kan vel glemme deres gyldne rekke av singler,
som startet i august 71 med Get Down And Get With It og sluttet med The Bangin` Man snaue tre år senere.
Sommerferien 1974 var det kroken på døra, i alle fall for mitt vedkommende. Det folk ofte glemmer er at Slade også hadde noen
fantastiske lp`er på samvittigheten. Nå er mange av dem nyutgitt på cd og jeg skal ta for meg de to aller beste her.
Høsten 1972 hørte jeg ”Slade Alive” hos min venn Morten Ednes og jeg datt fullstendig på ræva. Dette var rått, primitivt og
ikke minst utrolig fengende. Jeg hørte senere singlene ”Coz I Luv You og Take Me Back `Ome”, og jeg ble totalt hektet.
Den 20. oktober 1973 spilte Slade i Ekeberghallen i Oslo. De åpnet selvfølgelig konserten med ”Take Me Back `Ome”.
For et drag, for et jævla øs og den konserten er fortsatt noe av det aller feteste jeg har sett i hele mitt syndefulle liv.
Det la heller ingen demper på stemningen at jeg hadde møtt Noddy Holder dagen før, i pelsforretningen på Grand Hotel
som min mor drev på den tiden. Under deres Oslo-opphold bodde Slade nettopp på ærverdige Grand Hotel. Natten etter konserten
rev bandets roadies nesten det gamle hotellet fra hverandre. Men la oss gå til de nyutgitte platene før jeg blir altfor nostalgisk. 
”Slayed?”, gruppas mesterverk fra desember 1972 åpner ballet med ”How D`you Ride”. Denne litt glemte klassikeren har
et åpningsriff som er fullt på høyde med introen til The Beatles` ”Day Tripper”, Stones` ”The Last Time” og Sex Pistols ”God Save
The Queen”. Videre hagler det med godbiter og det er knapt et kjedelig sekund på hele plata. Singlene ”Gudbuy T`Jane” og
”Mama Weer All Crazee Now” er begge med her. I tillegg får du en guddommelig, beinhard versjon av Pearls` ”Move Over”.
Jeg er helt sikker på at Janis Joplin hadde elsket denne. Livsnødvendig! Denne glamklassikeren står på ingen måte tilbake
for T. Rex ”The Slider”, Alice Coopers ”Schools Out”, Motts ”The Hoople” eller Bowies ”Ziggy Stardust”.
I tillegg får du fem bonuslåter av meget høy kvalitet.

OLD NEW BORROWED AND BLUE (1974)
(SALVOCD003 - 2006 reissue)

Tidlig på vinteren 74 kom det svært varierte Slade-albumet ”Old New Borrowed and Blue”. Jeg mener å huske at jeg fikk den i hus
samme kveld som ABBA vant den svenske finalen i Grand Prix med ”Waterloo”, altså lørdag den 6. februar 1974. Fra Slade
fikk man denne gangen beinhard rock, glam, hooligan-refrenger, flotte ballader og en slags forløper til punkrock. I tillegg
inneholder den singlene ”My Friend Stan” og den nydelige klassikeren ”Everyday”. Denne utgaven har også fem herlige
ekstraspor med den fine singelen ”The Bangin`Man” som et av høydepunktene. Nå kan jeg med god samvittighet arkivere
mine slitne flexisingler fra de engelske popbladene ”Melanie” og ”19”. Begge disse sjeldenhetene er med her. Nyutgivelsene har
flotte skarpe covere med masse info, usette bilder og en haug med uvanlige billedcovere fra hele verden.
Slik skal relanseringer gjøres. Bravissimo!

30. juni, 2009
**Tom Kristensen**

Utvalgt SLADE diskografi:

Beginnings – Ambrose SLADE (1970)

Play It Loud (1971)

Slade Alive (1972)

Slayed (Re Issue 2006)

Sladest (1973)

Old New Borrowed and Blue (Re Issue 2006)