OSLO ESS
ULESTE BØKER OG UTGÅTTE SKO
(RÅTASS RECORDS RTR000/INDIE DISTRIBUTION)

Serverer gullkorn med sprettert

Første gang jeg snubla over Oslo Ess var under en økt med MySpace-surfing for godt og vel ett år siden. Det første
jeg tenkte var at dette kan faen meg bli skikkelig svært. Med bøttevis med talent, fete låter, gode kontakter og Urørt-
eksponering ligger forholdene nå endelig til rette for at gruppas debutalbum “Uleste bøker og utgåtte sko”
faktisk kan gjøre det skikkelig svært.

Fra det aller første halsbrekkende riffet i tradisjon fra Ebba Grön og Dia Psalma, tøffer dette toget nordover gjennom
Oslos undergrunn og langt ut på landsbygda. Norskspråklig rock har hatt en tendens til å bli litt halvveis etter at Jokke
panta sin siste flaske. Heretter kan alle sammen bare drite i å sammenligne Oslo Ess med både Jokke, Raga og
Dum Dum Boys. De fortjener bedre! Vokalist Åsmund Lande og resten av toppkortene leverer tekster som er så fulle av
poesi at Centralens ord blir fattige. Bare refrenget i “Alt jeg trenger” er nok til å få trua på en ny nasjonalromantikk! En æra
med Askeladder ikledd hullete jeans og Converse, utstyrt med billig vin, lånt sykkel, og et årvåkent blikk for mulighetene i alt
som ligger foran dem. Dette er Springsteen for en ny generasjon. Dette er 17. mai for ungene. Dette er gutta som leverer et
usminka bilde av den rennesteinen av muligheter og nasjonalskatten av en natur vi nordmenn tar for gitt hver eneste dag.
Dette er faen meg vekkelsespunk for bortskjemte drittunger og ignorante Sydenturister. Dette er…ja, jeg vet det,
jeg skulle ha gitt meg etter det med Springsteen og 17. mai…

Låter som “Hold deg våken” drar meg øyeblikkelig 10-15 år tilbake. Hvem har ikke hengt pesende over pedalene gjennom
byen til et enslig vindu med lys i? Med målrettet blikk og en sult for romantikk.
“Jeg veit du kun har en enkeltseng, men, herregud, det gjør meg vel ingenting”. Åh, disse minnene.

I tillegg til å servere gullkorn med sprettert, evner Oslo Ess å lage et rockealbum med bredde og variasjon. Den noe
dystrere reggae-låta “Dette kan’ke gå godt” er mesterlig utført både musikalsk, arrangementsmessig, og nok en gang lyrisk.
“Han ha’kke en liten flekk hvor han ikke har blekk, og hvor hun ikke har ringer er det kun de to som vet”.

En liten hommage til Iggy, med det godt over gjennomsnittet “Search and Destroy”-inspirerte introriffet på “Kjøtt og
Blod”, fører etter hvert til en albumavslutning ført i pennen av Astrid Lindgren. Rancid og Social Distortion til side; det er
ingenting som virker mer naturlig enn å avrunde denne plata med en coverlåt fra Lindgrens univers. Det renner lofferblod
gjennom de fleste musikere, men Oslo Ess har virkelig også evnen til å åpne øynene og suge til seg inntrykkene underveis.
“Jeg går fort gjennom byen, men jeg ha’kke dårlig tid. Jeg bare liker ikke tanken på at livet går forbi meg”.

Høydepunkter: Ja, i fleng! Er alt like bra: Nei, selvfølgelig ikke. Men det vil være svært individuelt hva man faller for og
hva som faller utenfor. Vi er ikke snauere enn at vi slenger på en spådom om et helvetes fett konsertår, og Spellemanns-
nominasjoner for både beste nykommer, beste rockealbum og beste tekstforfatter(e)!
Oslo Ess; tusen takk for at dere lagde denne plata. Norge trengte dette! - Nå kan vi endelig slutte å referere til Jokke hver
gang noen skriver noe på norsk, og heller referere til dere!

www.osloess.com
myspace.com/osloess

13. mars, 2011
**Billy McBarbie**