NILSEN’S SOUTHERN HARMONY
”Hardcore Roadhouse Gospel”
(Rundbrenner Records/Bare Bra, RRN019)
Fra den
andektige og Bob Dylan’ske åpningen, gjennom et landskap av ørken, fjell
og Rolling Stones, og til en tilsynelatende lite selvhøytidelig
avslutning i Tussler-stil,
er dette et gjennomgående godt stykke håndverk.
Bjørn
Nilsen fra Jetsurfers er tilbake med ny skive. Resultatet er vel som
forventet,
- på en positiv måte. Nilsen er virkelig en sterkt undervurdert
låtskriver i norsk sammenheng.
”Hardcore
Roadhouse Gospel” starter som nevnt andektig og solid med ”Gracias”.
Derfra
går det bare oppover til tredjelåta ”This Will Hurt”, som allerede har
rukket å bli en
personlig favoritt, ikke bare på skiva, men innen laidback country
generelt. Dessverre klusser
Nilsen det litt til etter dette. Først med en litt stillestående blues,
med melodilinjer som jeg oppriktig talt
tror er identiske med Tom Jones’ ”Sex Bomb”, og så den påfølgende ”Cold
Country” hvor både riff
og oppbygning gjør at jeg bare venter på at gutta skal skli ut i
refrenget på ”Honky Tonk Women”.
Heldigvis havner låta i en hjemmekoslig honky tonk-groove hvor jeg bare
venter på å høre
Claudia og Casino i bakgrunn. Sånn sett lander låta stødig på beina, og
setter tonen for nok
en høydare. ”Best I Can Do” er en sart landeveislåt hvor hjertet sitter
festet med knappenål
utenpå skjorta. Skulle ikke forbause meg om denne ble et innslag i flere
framtidige trucker-bryllup.
”Shallow Grave - Deep South” har uten tvil et av årets kuleste
tekstlinjer med ”When he questoned
their religion, they said he’s unkind/But when he questioned Elvis, he
crossed the line”. Spot on!
På tross
av en uforståelig instrumentallåt på hele seks minutter (hvorav jeg ikke
har orket å høre
mer enn 1.30), avsluttes plata med samme presisjon og andakt som den
åpner. Coveren av Lowell George’s
”Willin’” er nydelig. Og med den småhumoristisk lekne, men samtidig
aktuelle ”Regards to Kate” som
punktum, skulle de fleste sjanger-relevante stilene være representert på
”Hardcore Roadhouse Gospel”.
Bjørn
Nilsen skriver og formidler på en måte som gjør at jeg mer enn noen gang
tidligere
lengter tilbake til amerikanske landeveier. Og med noen duggfriske
Budweisere på kjøla,
sola i anmarsj og et nærmest konstant turnerende Nilsen’s Southern
Harmony der ute;
skulle det vel være sjanse for å gjenskape litt sørstatsmagi utover
sommer’n.
29. april, 2010
**Billy
McBarbie**