Nå som det er konstatert at svineinfluensaen smitter fra menneske til menneske og DDEs nye album selges på REMA 1000,
ser jeg intet håp for menneskeheten lenger. Er dette Romerrikets forfall i reprise? Er alt håp virkelig ute? Nei, heldigvis ikke ennå,
og faktisk så skimter man et svakt lysskjær av optimisme over Manhattan.
I 2006 ga New York Dolls ut sin kanskje beste single, “Dance Like A Monkey”! Utrolig nok kom denne ut hele 32 år etter deres forrige.
Nå, tre år etter er de her igjen med et meget sterkt gjenhør. Mange hadde vanskelig for å forestille seg Dolls uten Johnny Thunders
og tro det eller ei, så dukker den gamle syreholken Todd Rundgren opp i produsentstolen. Rundgren, David Jo og Syl Sylvain
har her gjort et glimrende stykke håndverk. For ”gamle” Dolls-purister vil det nok være vanskelig pga senskader
etter lim-sniffing å sette seg inn et såpass komplekst album, men du hører med en gang platas kvaliteter. Låtmaterialet er topp
og de musikalske ferdighetene har kanskje aldri vært bedre.
Å sitte her å prate svada om denne fine plata er totalt unødvendig. I mine ører er det kun to låter jeg vil betegne som svake,
nemlig ”Temptation to Exist”, som minner litt om Iggys ”Happy Man” og den gamle traveren ”Trash”, her i reggae-versjon.
Ville det ikke være mer interessant med en versjon av Mickey and Sylvias ”Love Is Strange”, eller guttas egne ”Too Much Too Soon”?
Er du en fjellbonde som kanskje nettopp har oppdaget New York Dolls og synes at ”Personality Crisis” er ”jævla nyskapende”,
greier du fint med tittelsporet og ”Exorcism Of Despair”. Vi sees på Rockefeller 24. juli! ANBEFALES!

www.nydolls.org
myspace.com/newyorkdolls

12. juni, 2009
**Tom Kristensen**