- Special Feature

THE TWISTAROOS
 TWISTED! (HORR1)

Første gang undertegnede så snurten av The Twistaroos var på deres hjemmebane, i selveste House of Rock i Moss.
Ett år senere fikk noen ildsjeler gjengen opp til Trøndelag. Begge disse opptredene er noen av mine mest inspirerende
øyeblikk. Pur glede er bare en brøkdel av det The Twistaroos leverer live, og nå, etter over 8 år sammen, har de endelig
klart å materialisere ”pur glede” som et salgbart produkt!

”Twisted” er en 50/50 blanding av originale låter og gamle schlägers i Mosse-bunad (les; dvs. obskure amerikanske bandskjorter
og Converse) og som et hvert garageband med respekt for seg selv har de også kokt sammen flust med egenreferanser. Dette er ei
fantastisk plate som alle disponert for rockefot bør kjøpe sporenstreks! Du vil aldri angre!
Etter litt oppvarming starter festen for alvor med en cover av Etta James’ ”Tough Lover”. Vibeke Saugestad er og blir en av Norges
aller festeste rockevokalister. Paal Flaata, – ta deg en bolle! Påfølgende ”Everybody’s Gonna Get Some” er nok et høydepunkt i uforskammet
hjemmefesting og borddans. Derfra vil oppturen ingen ende ta. Et desidert høydepunkt her i gården er uten tvil ”Chills and Fever”, bl.a. gjort
av Tom Jones. Men kjære vene. Hadde Tom Jones visst at et ”kjellerband” fra Moss skulle levere en sånn versjon av denne låta,
hadde han aldri gått med på å spille den inn!

Å ramse opp alle låtene som fremstår som høydepunkt på denne plata blir bare latterlig, og en kan like gjerne bare sette opp hele tracklista.
Dette er ren overkjøring og latterliggjøring av det meste utgitt her til lands, og internasjonalt også, på mange, mange år. Jeg vil likevel
på tampen komplimentere ”unge lovende” Henriksen med tidenes rocketekst på ”Baby”, og nok en gang utlove pokal til frøken Saugestad
for en episk avslutning på et latterlig godt album med vokalprestasjonene i Wanda Jackson med fleres ”I May Never Get to Heaven”.

Vi triller ikke terninger her på Centralen, og med ”Twisted” på stereo’n kunne Øystein Sunde fort fått rett
i at; hvis det rister mer nå får vi Yatzy snart! Cheers!

www.myspace.com/thetwistaroos

CAROLINE and the TREATS
Bad All Over! (HORR2)

I House of Rock står ikke damene på kjøkkenet mens gutta er ute og rocker.
Der tar de saken i egne hender, bokstavelig talt, kanskje…

Super-brat Caroline Andersen har i flere år hatt de militante feministene Ottar på nakken for sin noe frilynte filmkarriere. Om de
snur på flisa og hyller henne nå som hun satser på en karriere innen noe så maskulint som rock ’n’ roll, betviler vi sterkt.
Caroline har vi imidlertid klokketro på!

I et trippelt plateslipp, og i samme båt som Vibeke Saugestad, er det ikke rart at flere kritikere har følt for å poengtere at Caroline
Andersen blir en vokal lettvekter i forhold. Men hva faen hadde de egentlig trodd!? Dette er barnslig punkrock om tant og fjas,
klining, og sjokolade-is med herlig snørrunge-topping. Og akkurat DET gjør Caroline and the Treats dritbra! Bandet, som i seg selv
er imponerende nok med Morten Henriksen, Glenn Glitter og Ole Nesset, er blodtight og spiller med sprut
og glede. (Jada, vi har pornoreferanser også her på Centralen).

Litt komiske høydepunkter blir nevnte ”Chocolate Ice Cream” og ”Wine Me, Dine Me”, med den fantastiske linja: ”Wine me, Dine me,
Sweet Caroline me”. Hehe. Man må jo trekke på smilebåndet av sånt. Ubestridte musikalske favoritter er singelen ”Make Out With You”,
”I Wanna Dance With You”, og coverlåta “Wow Wow Wee”, som leverer intet mindre enn to modulasjoner på under 50 sek. (Vi bare nevner det!).

Det svinger vanvittig av Caroline and the Treats, og tar du turen innom MySpace ser du at deres live-rykte har resultert i haugevis
med spillejobber fra Vardø i nord til Italia i sør. Gimme-gimme-gimme! Gå og se dem NÅ!

www.myspace.com/carolineandthetreats

The Yum Yums
…Whatever Rhymes With Baby (HORR3)

Dersom Vibeke Saugestad er Norges ukronede rockeprinsesse, var det heller aldri noen tvil om at pop-tronen måtte tilfalle
Morten Henriksen. Men siden The Yum Yums kom sammen i 1993, kan det dog virke som om de har vært mer opptatt
av å fostre reserve-medlemmer til band som Turboneger og Gluecifer enn å gi ut plater selv. Dette er faktisk kun bandets
tredje studio-album(!). Men du verden for en standard de holder!

Høydepunktene står i kø, og det blir egentlig bare tull å liste de opp. ”….Whatever Rhymes With Baby” ble først utgitt i 2009
i USA, og denne norske utgaven er en remastret versjon, med noen ny-innspillinger. Lydmessig er det ingen tvil om at det er
nordmennene som sitter igjen med både toppen av kransekaka og rosinene i pølsa. Allerede i fjor kom også videoen til ”Too Good
To Be True”, ei låt Little Steven har trykket til sitt bryst i sin Underground Radio. Personlig er jeg imidlertid mer fan av låter som ”I Lied”,
”Anytime At All” og ”Sugar Rush”, som med hånda på hjertet nok må ta deler av skylda for navnevalget til et
av Trondheims egne punkband om dagen. *kremt*

”Get Ugly”, ”Killing Time”. Ja, hva skal man si? Det er for meg liten tvil om at både Henriksen og The Yum Yums her leverer
en soleklar karrieremessig bestenotering, så langt. Og det er en aldri så liten tragedie at et land hvor en så stor prosent av befolkningen
går rundt i Ramones-skjorter fra H&M, huser et såpass lite antall The Yum Yums-konserter som det gjør. Se bare på dette klippet:
http://www.youtube.com/watch?v=muaJnUfXlXU

Vi vil da for svarte ha det litt moro her hjemme også! The house is rockin’, don’t bother knockin’.
House Of Rock leverer i bøtter og spann, både live og på plate. Ikke gå glipp av noen av delene!

www.myspace.com/ilovetheyumyums

houseofrock.blogg.no

**6. Sept.**
**Billy McBarbie**