DUCKWALK CHUCK
REBEL EP
(DWCCD0109)

(cover kommer)

Sandnesbandet Duckwalk Chuck er et band som har ligget og vaket i underkant
av radaren min i mange år. Uvisst av hvilken grunn har jeg aldri lagt sjela mi i å finne ut
mer om bandet enn de skarve snuttene jeg har foret ørene med på MySpace. Og Sandnes da folkens,
det er ikke ofte man kjører forbi de traktene på jakt etter en halvliter og en fet konsert.

Jeg vil med dette annonsere at Duckwalk Chuck fra dette øyeblikk har oppnådd det de i TopGun
omtaler som ”radar visibility”. De har her kokt sammen en EP servert på eget selskap, og selv om
oppskriften er like enkel og velkjent som vafler med rømme, er dette glatt et av de fresheste
AC/DC-kopiene jeg har hørt på lenge. Nå er det kanskje i overkant strengt å kalle de et kopi-band,
for på tross av åpenbare inspirasjonskilder legger de sjela si i å tilføre noe eget her. Åpningslåta ”Nasty Women”
er jævlig fengende. Det er rett fram, banalt og deilig. Spesielt befriende er det at vokalist Arvid Thorsen
ikke prøver en meter på å synge som verken Bon eller Brian. Han høres til tider mer ut som
Duff McKagan…og da er det ment som et kompliment. Andrelåta ”Dance Baby, Dance” har et dritkult riff,
men klarer ikke helt å følge opp verken ”Nasty Women” eller sin egen intro. Det kommer seg likevel
utover på skiva, og låter som ”Dirty Love” og ”Red Hot Woman” går rett hjem.

Duckwalk Chuck har klart å lage ei skive med en utrolig behagelig sound, og selv om det er tøft
å høre band ose av attitude og skingrende overmot, er det utrolig deilig å høre et band som har
guts nok til å tørre å låte bra. All ære for den. Jeg gleder meg til å høre fortsettelsen.

www.myspace.com/duckwalkchuck