CHRIS LAUBIS
Balance
(Poptown Records 703071002026)

For fem år sida fikk jeg tilsendt en plate med denne typen fra New York. Ei plate som ikke
akkurat gjorde noe særlig inntrykk: Chris Laubis - In A Wyrd Place.
Men det var 5 år sida, heldigvis, for nå leverer han noe helt annet. Nå har han fått dreisen
på arrangementene, tekstene og melodiene. De to første låtene, A Better Way og Love Ain't Enough
er så bra at dem ble jeg hefta ved med en gang. Han synger tøfft, ganske så macho faktisk, men med
herlig soulaktig kvinnevokal som tyter ut oppå det hele blir det veldig sensuelt. Fantastisk mye kul,
akustisk gitarspilling og det svinger og ruller og det er jaggu ei stund sida jeg har blitt så positivt overraska.
En del coverlåter, der er han dessverre ikke like heldig. Hans tolkninger på Beatles' Lady Madonna
og Bowie's Space Oddity er egentlig helt unødvendig, og The Letter, som Box Tops hadde en hit med i 1967,
blir ganske lunken i forhold mens den blekner totalt mot Crybabys sin frynsete, elektriske versjon.
Willie Dixon-låta Seventh Son - den er temmelig modig å gi seg i kast med, bare Stones som kunne
funnet på det i grunn. Men den tar han et skikkelig balletak på og vrenger den ut i ren og skjær akustisk glede,
også var det disse jentene igjen da. Stående ovasjoner fortjener du for denne, mister Laubis!
Men favoritten min - det er så klart Somebody Owes Me A Drink.

www.myspace.com/chrislaubis
www.poptownrecords.com

18. mars, 2010
**Ringo Kid**