Her står en og aner både fred og fare, skal bestille meg en drink i baren på Elm Street Rock Cafe,
og får ei cd-plate stukket i den andre hånda. Det kunne jo vært noe skikkelig dritt, men vi var jo tross alt på Elm Street.

Helt nytt band for meg dette, men The Barrels har holdt på sida sommeren 2007. Denne plata er spilt inn i år
og er vel årets kjappeste ved sida av Ronny Pøbel's Raseri. Men dette er ikke punk, likevel om dem har opptrådt
på Oslo Pønkråkk Festival. Dette er rock på den harde og bredbeinte måten, på fest med sprit og
minnealbumet til Lemmy på nattbordet. Tipper det er et par bilder av vokalist Jon inni der. Med låt-titler som
Goodtimes, Born Bad Man og R'n'R & Beer skjønner du at dette ikke er ei plate for late ettermiddager.
Det er like greit å henge opp nabovarsel om at i kveld blir det "litt høyt".
Jeg syns dette er ei jævlig god skive, full av gode og harde rockelåter, og jeg liker dem alle sammen.
Det vanvittige trøkket kommer ikke i veien og skygger ikke for at dem har teft for kule låter. Jeg er ikke bare
litt imponert over at det fenger som det gjør. Dem høres ut som et band full av faen og nok av guts
til at skaffer du deg ikke et ex nå, så har dem pusha vekk alle sammen. Og du kommer til å angre deg.

myspace.com/thebarrelsrock

7. oktober, 2009
**Ringo Kid**