THE
GALLANTIERS
RED IN
TOOTH & CLAW
SHE WAS DREAMING ABOUT THE
GALLANTIERS, HE WANTED TO BE ONE OF THEM
Her er bandet du skulle ønska du hadde hørt for lenge sida. Og det burde
du, for denne plata kom ut for over to år sida. Jeg skal
i alle fall ikke klandre deg, for mest sannsynlig ante du ingenting. The
Gallantiers er dessverre ukjent for de fleste,
men det skal vi prøve å rette på.
Den utflytta engelskmannen Justin Farrow, nå bosatt i Hamburg,
kan skryte av cv'n sin. Han har spilt med to av Englands flotteste
musikere gjennom tidene - Nikki Sudden og Dave Kusworth.
Og det på intet mindre enn deres beste utgivelser, henholdsvis Treasure
Island og Like Wonderland Avenue In a Cold Climate. Men med The
Gallantiers har Farrow beveget seg i en litt annen retning.
Allerede i de ti første sekundene av åpningslåta hører du at dette er
noe spesielt. Det første som slår meg er tidlig Godfathers,
og det er jo et kvalitetstegn. Er det noe denne plata har, så er det
kvaliteter i alle ledd. Alle låtene er egentlig ganske mørke, uten at
det blir dystert av det. Jeg får ikke lyst til å stenge meg inne med
flaska og deppe, men heller ta med skiva ut og spille den for mine
beste venner, og poengtere alt det råe gitarspillet. For det er ei
gitarplate, stappa full med sitrende riff som røsker godt i kroppen.
Til å begynne med kan det virke som dem har glemt av de gode melodiene.
Men bare sjekk litt nærmere etter, så hører du at det er en
herlig melodi i hver låt. Bandet er tett og rått, og jeg er ikke i tvil
om at det er et fantastisk godt liveband. Hadde jeg vært mer med
i 2009, hadde dette vært en favoritt på lik linje med New York Dolls'
'Cause I Sez So. For å låne et konsept av Lydverket:
"Rock And Roll Central Elsker", signert Ringo Kid!
12. desember, 2011
**Ringo
Kid**
