include("vis.css"); ?>
SUSAN KAY QUATRO:
SUZI QUATRO – CHERRY RED GLAM CD 118
Det er en sen vinterkveld i februar 1974 og jeg går til Kjell Gudims
Speed Senter på
Grorud på jakt etter nye plater. På Grorud hadde vi en utmerket
platebutikk i
Fagerborg Elektriske, men Kjell Gudim hadde åpent til langt utpå
kvelden, så denne
kvelden passet det perfekt å dra dit. Jeg fant en amerikansk utgave av
Deep Purples
debutalbum ”SHADES OF” fra 1968 til 24 kroner og tenkte å nøye meg med
den helt
til… Jeg blar videre i stativet og finner debutalbumet til Suzi Quatro
som jeg også tar
med meg (til den litt mer normale prisen av 48 blanke). I 2011 er jeg
fortsatt veldig glad
i disse to platene, men det er unge Suzis album vi skal kikke nærmere på
her.
Som
en meget musikkinteressert tenåring var jeg godt kjent med de tre RAK
singlene til Suzi
som den gang var sluppet i Norge. ”Can The Can”, ”48 Crash”(nr. 5 i
Norge) og ”Daytona
Demon” var og er fortsatt blant glamrockfavorittene til undertegnede.
Albumet hennes
derimot hadde av en merkelig grunn gått meg hus forbi da det kom ut på
høsten i 1973.
I
1971 var produsent Mickie Most i Detroit for å gjøre en innspilling med
Jeff Beck Group.
Her blir Most oppmerksom på en jentegruppe ved navn Cradle bestående av
søstrene Patti,
Nancy og Suzi Quatro. Det ender med at Most tar med seg Suzi til England
i oktober 1971.
Etter å ha satt sammen et band bestående av gitarlegenden Big Jim
Sullivan (Ritchie
Blackmores nabo og læremester), trommeslageren Alan White (da Plastic
Ono Band og
senere Yes) samt pianisten Rabbit (Free og Dogs D`amour) begynner de å
lete etter låtmateriale.
Etter å ha fått hjelp med tekstene fra Hot Chocolates Errol Brown kommer
endelig
debutsingelen ”Rolling Stone” (RAK 134) ut i juli 1972. Singelen flopper
bortsett fra i
Portugal der den utrolig nok inntar en solid førsteplass.
The
Suzi Quatro Band blir samlet i siste halvdel av 1972 og de setter raskt
ut på veien som
forband til Thin Lizzy og Slade. Den karakteristiske skinndrakten og
Fenderbassen blir raskt
Suzis varemerke, men hun sliter litt med å finne passende låter. Blant
annet takker hun nei til
Albert Hammonds ”Free Electric Band”, en låt som i 1973 blir en
kjempehit
for opphavsmannen. Året etter kommer Suzi i kontakt med sangskriverparet
Chinn og Chapman
som leverer ”Can The Can” og dermed er mye gjort for Suzi. I oktober
blir debutalbumet
sluppet på RAK og det går til en respektabel 32. plass på de britiske
hitlistene. Mesteparten av
sangene er skrevet av Suzi og hennes kommende ektemann Len Tuckey, mens
resten av
sangene var kreditert Lennon / McCartney, Chinn / Chapman, Elvis Presley
og britiske Pirates.
Etter ha vært ute av katalog i lang, lang tid er endelig albumet her
igjen med topp lyd og en
fantastisk booklet. I tillegg får du hele 8 bonusspor – noe som gjør
denne plata til et pliktkjøp.
Dette er det nærmeste du kommer en tidsmaskinreise tilbake til 1973.
Året etter kommer
oppfølgeren ”QUATRO” og Suzi kommer på sitt første Norgesbesøk til
Chateau Neuf - men
det er en hel annen historie. ENJOY YOURSELF!
1. mai, 2011
**Tom
Kristensen**