SUICIDE
BOMBERS
CRIMINAL
RECORD /
APPETITE FOR EXPLOSIONS
THE REAL DOLL
1987 - Mange har gitt opp å følge med lenger. Hanoi Rocks har vært
historie i et par år nå. Samma med
Stones eller? Girls Girls Girls overalt, men WASP er på blodig Electric
Circus turné. Bættre mæ og dæven
steike - Sigue Sigue Sputnik er news! Har ikke hørt makan, og vi er bare
to i gata som har skjønt det. Hah,
kult! Skulle vært på Rock In og sett på flere Kiss kassetter, men i går
hørte jeg et opptak hos nabo'n. Nytt
band fra Amerika: Faster Pussycat. Sjekk ut Don't Change That Song, og i
hvertfall Babylon. Hva faen er
The Cult? Åh, nesten litt AC/DC jo! Skikkelig elektrisk. Wow, kult å
følge med. Sjekk stilen her da: Suicide
Bombers. Hæh, norsk? Fra 2012?!!
Helsike, klokka seks alt? Jobb igjen. Drømmer ikke om jenter og
berømmelse jeg vettu. Mine handler ofte
om platehandel og... tja, gutter i frika klær, høyt hår og plenty
sminke. Ganske naturlig i grunn at Suicide
Bombers dukka opp i en drøm sammen alle de andre der. Men det betyr ikke
at dem hører hjemme i 1987.
Langt i fra. Jeg ser og hører flere likheter, men dette er år 2012 -
Suicide Bombers er 2012.
Nervøs var bare forbokstaven da jeg for første gang skulle sjekke ut hva
Chris Doll fant på etter Trashcan
Darlings. Etter alle de åra med trashy glamour punk og fuckings make-up
- hva nå? I starten virka det som
det nye bandet skulle fortsette i samme stilen, for line-up'n var veldig
lik Trashcan, unntatt lead singern og
bassisten. Jeg husker at Mr. Doll var på utkikk etter en ny lead singer,
men jeg tenkte at han kunne da vel
godt synge sjøl. Faktisk tror jeg muligens at jeg nevnte det, for jeg
likte hans vokal på et par Nikki Sudden
låter, og det strålende Strange Dolls. Mye om og men senere, var
besetninga klar, og første offentlige
visning fant sted på et utsolgt (jeg var siste mann inn) Dr. Rock i
Dronningens gate, natt til første mai
2011. Spenninga var høy. Trashcan fans fra hele verden venta på
tilbakemeldinger, men ikke et eneste
youtube-klipp avslørte noe som helst. Noen som var der, likte det ikke.
Jeg simpelthen elska det!
Min skepsis forsvant med ølfatene den kvelden. Og tro du meg, det var en
grunn til at den var der. På tross
av all min kjærlighet for Trashcan Darlings og Chris Damien Doll, visste
jeg at nå ble det andre saker. For, vi
digger mye av det samme, Chris og jeg, men det går visse grenser. Dem
var jeg redd ville bli trukket nå.
I hvertfall et lite stykke.
Etter en lang og voldsom intro, braka det løs. Det første som slo meg,
var at punken i Trashcan ikke var der.
Men sleazen, den uovervinnelige sleazen og de umiskjennelige melodiene
trengte gjennom alt. Det var ingen
vei tilbake, men veien hjem gikk uten noe medbrakt.
GUTTER LIKER BOMBER OG EKSPLOSJONER
Hele elleve måneder passerte før vi håpløse kunne tilfredsstilles i
heimen. Bandets andre opptreden og
lansering av 3-spors cd ep'n Appetite For Explosions frista meg
ned en kald fredags kveld i slutten av
januar, til klubben Revolver. Ikke langt fra min legendariske Trashcan
Darlings debut i den samme Møller-
gata. Tre kåte låter holdt meg oppe den natta (ingen damer på
hotellrommet, den natta): Easy Access,
This Time Tomorrow og Riot. Ingen av dem spesielt kjappe,
men herregud for et driv likevel. Som ei lett-
bent, ukjent blondine på jakt etter lucky strikes og dyr, russisk vodka,
svindla dem seg innpå meg. Ingen
lett sak, med andre ord. Det er ikke ofte jeg faller for den mer heavy
sida av rock'n'roll, men her snakker vi
full klaff, altså. Ikke at det er såå forbanna heavy, men det er nærmere
Warrior Soul enn Dead Boys. Jeg
har alltid hatt et passe avslappa forhold til Kory Clarke & Co, men dem
har låter som trekker meg opp
"skyhigh", og jeg kan høre på dem i timevis uten å gå lei. Samme kicket
kjenner jeg nå, og det er nesten
et problem, faktisk. Hvordan slå av det her? Det fins ikke et sekund på
de tre spora jeg ikke nyter. Og det
er så tydelig at alt er veldig nøye planlagt og ingenting er overlatt
til tilfeldighetene. En slu og seig form
for stormannsgalskap trer fram i enda større grad enn tidligere. Er det
dette som er den virkelige Chris
Damien Doll? Er det dette som er revolusjonen? Er Suicide Bombers kuren
for min sommerkvelds blues?
Jeg tror det ligger en mørk og hemmelig plan bak hele prosjektet,
ytterst profesjonelt kamuflert i et
fantastisk band. For hvilket band det har blitt! Identitetene kan ikke
avsløres ("The Doll Domination"
kjenner vi nå), da alle opererer under sine futuristiske dekknavn. Men
dem har nok undertegnet livstids-
kontrakter. Dette er ikke en gruppe du forlater, bortsett fra i en "body
bag".
Alle tre låtene er med på det kommende albumet, som har utgivelsesdato
09-06-2012. Denne ferden
må du punge ut for å bli med på, og det er kun plass til et selektivt
lekkert utvalg.
Forresten, det er én ting jeg ikke liker ved Appetite For Explosions:
tittelen. Men det inntrykket rettes
opp nå, for her er...
JEG GJØR SOM JEG VIL OG LYKKES MED DET
Nevnte jeg stormannsgal? Kanskje jeg skal holde meg til bare gal? I
ordboka, etter *gal* kommer
*galakse*. Hmm... Men akkurat i det jeg tror jeg har avslørt rebellenes
onde komplott, så viser det seg
at det er "bare rock'n roll" dem er ute etter.
Førstelåta innehar en så grei og enkel tittel som Let's Rock'n'Roll,
og den tar pusten fra hele Appetite
ep'n i et rasende jag. Det er kanskje den beste låta jeg har hørt i hele
mitt liv. "Åhja, hva har han tatt nå
da?" Jeg veit hva jeg har tatt, jeg lurer mer på hva dem har styrka
drinken med. Og hvor får jeg tak i det?
Heldigvis, for lovlydige borgere er dette den eneste dopen man trenger -
rock'n'roll på full speed. Yeah!
Det blir som å banne i det hellige hus, men det er nesten godt at det
ikke er fler av samme kaliberet. Du
kan fort ende opp som meg og sitte der fjetret i åpningslåta og lure på
om det var her alt begynte, og
nådeløst slutta. Dette var livet for meg, takk og god natt! Men Appetite
For Explosions var et første-
klasses varsel på albumets suverene helhet - den driftigste samlinga av
sticky sleaze-hits sida man fant ut
at bokstaven x hadde mye større påvirkningskraft ganget med tre. 'Criminal
Record - 1ste utgivelse ut
av Sleazeville, USA. Digger du én, digger du alle!' Er du ikke enig
i den annonsen, er du ikke enig med
meg. Jeg kan bøye av på et par av de drøyeste gitarsoloene, for der er
ikke jeg spesielt flink til å henge
med. Overlater det til proffene. Jeg er derimot en ener i å finne det
fineste av det fineste, innen det råeste
av det råeste. Slenger ofte på tykkere enn de fleste, men er jeg først i
ekstase, er det da faen ikke uten
en kjempegod grunn?! Og det har jeg nå. Ja, jeg veit hva jeg sa om Let's
Rock'n'Roll, men det er én til,
skjønner du. Etter Heavy rock-rockers som Napalm Heart, High On
Explosives og den fantastiske
Bombers En Vogue, åpner himmele.. nei alt åpner seg. Igjen! Det var en
gang en Trashcan Darlings
låt som skapte nærmest gudfryktige tilstander. Det gikk til og med
rykter om en fanatisk gruppe fans
som tilbad den som om den var en relikvie, etter en engel (eller
tyv...). Nå kommer de til å få blod
på tann igjen, det er helt sikkert. Det føles som og ha vært her før...
Som tidligere nevnt, så slippes albumet 9. juni (det er førstkommende
lørdag!), og køa for å bli med
inn i det ukjente kommer til å bli lang. Get in line, fuckers!
Suicide Bombers Official Homepage
6. juni, 2012
**Ringo
Kid**