RONNIE WOOD
I FEEL LIKE PLAYING
(EAGCD428)

IF YOU GAVE HIM HALF A CHANCE - THE RETURN OF WOODY AND FRIENDS

Den Rolling Stone som har gitt ut flest soloplater, er tilbake med et høydepunkt i karrieren.
Etter den smått traurige Not For Beginners, for ni år sida, har ikke den godeste Ronald Wood
gitt ut noe nytt bortsett fra to gode spor på antologien som kom ut i 2006.

I Feel Like Playing, er en jækla god tittel, og kommer fra hans eget I Feel Like Painting. Noe han
helt sikkert gjorde etter en veldig turbulent periode. Ekteskapsbrudd med kona Jo etter 26 + år,
nytt forhold med ei ung russisk servitrise og visstnok en haug flasker vodka. Igjen. Og nå, nå ser han
jaggu bedre ut enn noen gang. Kuleste typen i rock'n'roll, hands down.
Allikevel var det med stor skepsis jeg møtte denne plata. Det var annonsert gjesteopptredener av bl.a. Billy
Gibbons, Slash, Eddie Vedder og Flea, noe jeg mener i bunn og grunn er helt unødvendig for en mann
av Ron's kaliber. Hvor ble det av Ozzy egentlig?
Heldigvis så er mer sjarmerende gjester også med. Bernard Fowler har jeg hatt sansen for sida han først ble
med i Stones-sirkuset. Keith sin gitarmann Waddy Wachtel er med på et par låter, Jim Keltner på
trommer. Og takk gud - Ian McLagan den gamle drikkepartneren svikter aldri. Men nå skal jeg
innrømme først som sist at det driter jeg i, hvem som spiller hva og hvor. Det som gjelder her
er at Ronnie Wood har gitt ut ei plate som er så bra at den er helt der oppe med Gimme Some Neck
og 1234. Den er ikke like god som I've Got My Own Album To Do, den er kulere enn Slide On
This, og mye mer interessant enn Now Look. Jeg liker alle låtene her. Dem har tæl og et
fantastisk groove. Det blir enten dansegulvet eller baren, fullt show uansett. Little Steven har for
tida sin Årets Kuleste låt kåring. For meg er det Fancy Pants, uten tvil. "When I get the chance to
flash my fancy pants, I do!" Og jeg har tatt av meg hatten for lenge sida.

www.ronniewood.com

You can't go wrong with ronniewoodradio.com

10. desember, 2010
**Ringo Kid**