ROLLING
STONES
"EXILE ON MAIN ST"
(Universal Music 273 429-9)
Mesterverket til Stones, åpenbaringen, et
av musikkhistoriens viktigste album....
Hva kan en egentlig si om Exile On Main St som ikke allerede er sagt?
Den
er jo med overalt når jeg er ute på tur. Tog, fly eller båt. Klart at
den har betydd
mye for meg, og åpna for nye oppdagelser innen musikken som Gram Parsons
&
The Flying Burrito Brothers og Slim Harpo. Det er ikke bare musikken på
selve plata,
det er alle historiene og eventyrene rundt innspillingene og den
påfølgende
turneen, som har opphøyd Exile til den statusen den har i dag. Men den
fikk ikke
den gode mottakelsen da den ble gitt ut i mai 1972, og har heller aldri
vært så godt
representert på konserter som for eksempel Let It Bleed skiva. Mick
Jagger har
i alle år sagt at han ikke er noen fan. Og ja, jeg har vel hørt minst
like mye på
Let It Bleed, eller It's Only Rock'n Roll, for den saks skyld. Dem er
ikke noe
svakere dem. Likevel er det Exile de fleste setter høyest, og nå var det
på tide
med en real feiring av dette galskapens dobbelalbum.
Det er ikke noe poeng i å gå særlig nærmere inn på den originale plata,
jeg regner med at den kjenner alle sammen til, den er jo rock'n'roll
pensum. Men
en ting å notere seg er at det er ikke altfor mange låter fra den som
har funnet
veien inn i livesettet til Stones. Happy, Sweet Virginia, All Down The
Line, Rip This
Joint og singelen Tumbling Dice var fast under den amerikanske S.T.P.
turneen i 1972.
Rocks Off svingte dem innom av og til. Det finnes til og med opptak av
Ventilator
Blues, sammen Torn And Frayed og en veldig kul, men hanglete Sweet Black
Angel.
Siden så har dem vel spilt Tumbling Dice på hver eneste konsert dem har
gjort, de andre har
dem vært mer sparsomme med, bortsett fra Happy, som alltid går rett hjem
når Keith
drar den. Nå er det snakk om at dem skal gjøre hele albumet i sin
helhet, noe som absolutt
kommer til å by på store utfordringer for gutta. Jeg gleder meg!
Det har i alle år eksistert bootlegs med
mange outtakes fra Exile-innspillingene. Overraskelsen
var derfor stor når dem nå har gravd frem låter som ingen har hørt fra
før. Endelig har
Mick og Keith vært i arkivene! Dette har fansen venta lenge på, for å si
det mildt. Litt
murring har det vært, for det er ingen andre som gjør som Stones, og
denne gangen
klarte de ikke la demoene være i fred heller. De tre helt nye - Plundered
My Soul, Pass The
Wine og Following The River er opprinnelig instrumentaler som har fått
vokal og nye tekster.
Det kan virke merkelig, men det funker for det har blitt
veldig gode låter
ut av det. Spesielt singelen Plundered My Soul, liker jeg. Enda bedre er
I'm Not Signifying
og Dancing In The Light. Den første er forbanna god, på bootlegs oppført
som I Ain't Lying,
men her er den i en annen versjon. Det steintøffe gitar-riffet er bytta
ut med piano.
Dancing In The Light er fra før en fest av en instrumental, men den kler
tekst og vokal
også. So Divine er blitt til en skikkelig fin låt istedet for den
langtekkelige instrumentalen
som er kjent fra før. En av mine favoritter er Soul Survivor med
Keith på vokal, den har
ikke jeg hørt tidligere. Super guide-vokal av Keith på denne. Heldigvis
har dem ikke rørt
Good Time Women, demoen som ble til Tumbling Dice, bare at den er
minst like kul.
Stjerne i margen og en ekstra skål for at den er med her, derimot er det
noen andre jeg
gjerne skulle hatt med. 10 låter på denne bonus discen er alldeles for
lite, når vi vet
for et arkiv dem har å ta av. Hvor ble det av den akustiske demoen på
All Down
The Line? Og hvorfor har dem ikke inkludert den andre versjonen som
nylig ble lagt
ut for nedlasting på engelske Amazon? Den er jo vanvittig kul! Demoen på
Shine A Line
savner jeg, viden kjent som Get A Line On You. Og spesielt et
spor til - det kom en 7"
flexi disc med NME i april '72, som inneholder korte utdrag av 4 låter
fra albumet,
i tillegg til låta Exile On Main Street Blues, fremført av Mick
og et piano. En
fantastisk raritet som absolutt hører hjemme her, men dessverre er den
uteblitt.
Uansett, hvis noen prøver innbille deg at du ikke trenger disse
nye låtene, ikke hør
på dem. Digger du Stones så vil du ha disse i samlinga di. Nå har jeg
investert i
Super Deluxe utgaven, som i tillegg til de to cd'ene inneholder albumet
på dobbel
vinyl, en dvd og ei 64 siders bok. Prisen er ganske stiv, så om du
absolutt ikke skal
ha boka, så kan du enkelt nøye deg med den doble cd-utgaven. Boka er
nydelig den,
så er du en hardbarka fan bør du ha den, ellers kan du komme til å
angre.
Dvd'n er det ingen vits i. Den varer i 30 minutter - 10 min fra
Cocksucker Blues,
10 min fra konsertfilmen Ladies and Gentlemen, og 10 min fra Stones In
Exile.
L & G kommer på dvd til høsten, mens Stones In Exile har release-dato
14. juni, og er
sagt å være en 2,5 timers dokumentar. Dvd'n i boksen er rett og slett
bare en skikkelig teaser,
og pengemaskina kværner videre. Nei, hold deg til 2xCD versjonen og vent
på den
fantastiske Ladies and Gentlemen og dokumentaren så kan du få bla i boka
mi i mellomtida.
27. mai, 2010
**Ringo
Kid**
