DAVID BOWIE – DAVID BOWIE
40TH ANNIVERSARY – 2CD LIMITED EDITION
(EMI)

ÅRETS RELANSERING?

David Bowies andre album er endelig ute på nytt. Originalt utgitt i november 1969,
for så å bli re-utgitt i et ”Ziggy” -omslag i november 1972 under tittelen ”Space Oddity”.
Ved siden av titler som f. eks ”Young Americans” er dette en Bowie-plate de færreste
lovpriser. Det har jeg personlig aldri forstått, da jeg har elsket den siden jeg hørte den
etter å ha tatt meskalin en gang på syttitallet. Ikke ett svakt spor og på denne nye utgaven
kommer også det fantastiske samspillet mellom bass og trommer til sin hele og fulle rett. Nydelig!
Hvem lar seg ikke gripe av den uendelige triste historien om den sultne gamle damen
som blir tatt for å stjele en hermetikkboks med stuing i ”God Knows I`m Good”? I tillegg
synger Bowie veldig, veldig bra og med en stor overbevisning i sine fortellinger.

Hele historien om albumet forfattet av Kevin Cann kan du lese i en pen booklet
fullstappet av sjeldne singelomslag. Godbitene på den andre disken består av demoer av ”Space Oddity”,
i tillegg til ”An Occasional Dream”. Nakent, primitivt, men helt topp! Personlig kan jeg ikke huske
og hørt disse før. Så kommer tre BBC-opptak som jeg mistenker er fra cd`en som kom ut i august 2000.
Videre får vi opplagte ting som ”Wild Eyed Boy From Freecloud”, ”London, Bye, Ta- Ta”, ”The Prettiest Star”,
”Conversation Piece”, den italienske ”Ragazzo Solo, Ragazzo Sola”, i tillegg til den elektriske versjonen
av ”Memory Of A Free Festival” (Part 1 +2). På den sistnevnte singelen dukker selveste Mick Ronson
opp for første gang. Alle disse finnes på de rådyre, sjeldne Mercury-singlene som kom ut for en
mannsalder siden. Ikke allemannseie med andre ord. I tillegg til litt annet ruskomsnusk.
(Hvor ble det forresten av ”Bombers”?) Den 40 sekunders ”Don’t Sit Down” kommer
forresten som en skjult låt mellom spor 2 og 3. Jeg ser ikke store mangler her
og jeg ser heller ingen grunn til ikke å kjøpe denne. Meget bra!

Dette albumet gir en svak pekepinn om hva som skulle komme fra Bowie (og Ronson)
under syttitallet, men man måtte vente hele to år før svennestykket ”Hunky Dory” kom ut.
(Nederst på siden kan du se to sjeldne singler fra vårt arkiv, som ikke er tatt med i platens booklet.)