PAST
THE POINT OF NO RETURN
- 40 YEARS ON THE ROAD WITH CASINO STEEL
(Norway
Rock Magazine nr. 4-2012/Rex CD 2012 002)
COMPLETELY ROCK 'N' ROLL
"...born and bred on the Rolling Stones... played a while with the punk
Ramones... then along came Jones" - Velkommen til
Casino Steel's rock 'n' roll verden.
Tekstutdragene over er fra Along Came Jones fra album No 4 til
Holton/Steel, mens resten av velkomsthilsenen, er min
fornorsking av tittelen på samlealbumet The Wonderful World Of Mr.
Casino Steel (Starbeat MC 1991). Fra rødvinsdrikking
i bedrøvelige kneiper med Ruby og Suzie, uendelige lange honky tonk
netter - åh du for et herlig liv det har vært. Kan kun snakke
for meg sjøl, men det er sant som det er sagt - det er altfor seint å
snu. Rock 'n' roll skoa ble aldri lagt helt på hylla, og det er
vel sjelden du får sitte alene i hjørnet på en pub, Mr. Steel. Det er
altså ingen grunn til at han skal gi seg ennå.
Etter førti år med glamrock og punkrock, ballader og countryrock, ville
det for mange vært på tide med en overvektig selv-
biografi. Hvor er din, Cass? Jeg skal kjøpe'n, jeg. Og alle mine
søskenbarn skal få til jul. Tida venter ikke på noen, så finn fram
penna igjen. Alle sammen veit jo at Stein Groven kan å skrive. Kan hende
han venter til han er like gammel som Keith Richards
med å gi ut Livet sitt. Mens vi venter, kommer det både Holton/Steel
biografi og historien om The Hollywood Brats. Så det er
greit, man skal ikke ta i mot for mye på en gang. Men jeg har alltid
vært nysgjerrig på hvordan trønderens karriere starta.
Under et seint nachspiel et sted i London's Hampstead Village, fikk jeg
sjansen til å undersøke mer. Dessverre ble det, ikke
uventa, fort mørkt. Jeg var ute for natten. Men amatører som meg kan i
dag lese om guttedrømmen, som Bård Ose intro-
duserer i forordet i spesialutgaven av Norway Rock Magazine (i salg i
landets kiosker frem til 8. desember). Gjennom 35
sider får vi tilbakeblikk helt fra karrierens første spillejobber i
Trondheim, ukjent engelsk punkehistorie i London og samarbeid
med folk fra Faces og Hanoi Rocks i studio i Los Angeles. Det er liten
tvil om at det har vært et underholdende liv. Tida med
The Boys er selvsagt behørig presentert, samt to fine artikler på
Casino's gode arbeidskamerater, Ian Hunter og Mick
Ronson. Fra øst hilser den unge finnen Michael Monroe, og Pelle Almgren
forteller fra de svenske platebutikker.
Om jeg hadde holdt meg våken den London-natten, ville det vært en bragd
og huske bare halvparten av Casino's første dager
i den engelske hovedstaden. Derfor er det en lykke å se at denne
historien endelig er på trykk i et langt og inngående intervju,
gjort av Oslo's største Hanoi Rocks-fan, Puddingen Himsett. Dette er
mine (om enn litt mørke) favorittsider, som sammen
med samtalen med Nord-Amerikas skarpeste tunge - intervjuet med Andrew
Matheson - er et "must-read".
"WE PICK UP THE STORY FROM THE BADLANDS OF L.A."
I 1990 kom det første soloalbumet, Casino Steel (Steel1) ut på Sonet.
Delvis spilt inn i Hollywood, med låter som Blowing
The Dust (Off The Angels Wings), Jungle, Jungle og Party Crashin'. Dette
albumet gjorde et enormt inntrykk, for ikke bare
var det de nye komposisjonene, men det var to utmerkede covervalg som la
grunnlaget for min nye verden. Jeg er jaggu ikke
sikker på om jeg hadde hørt Casino Boogie (Rolling Stones, Exile On Main
St, 1972) før det. 13 år gammel og veldig uvitende
om det meste, egentlig. Av og til gikk det tv-programmer om Stones og
The Who, men det var fint lite rocka greier på folkets
eneste tv-kanal. Folk rundt meg var enten på Shakin' Stevens eller
Yngvie Malmsteen. Jeg holdt meg fast i AC/DC, og her kom
Casino surfende inn på en ny bølge fra La-de-la-land. Redda i siste
liten! Casino Boogie kan i dag sees på som et opplagt valg,
men hvor i helvete kom åpningslåta Outlaws fra? Det tok meg mange
år og finne ut av det. Har du Ronnie Wood lp'n 1234 ?
Vel, den er der. Klart Cass hadde den skiva, men det interessante er at
Ian McLagan spiller på begge versjonene. "They don't
make outlaws like they used to anymore" - that's for sure!
Inne i bladet sier Casino at miksen på plata er helt forferdelig, men at
låtene er gode. Mulig det, jeg digger den uansett. Derfor
er det litt synd at det er kun Little Rebel som er på CD'n som følger
med magasinet. Men det er 18 utvalgte til her, helt i fra
bõrjan med The Hollywood Brats og The Boys, via Holton/Steel og CCCP,
country med Claudia og Big Hand til det hele
avsluttes med Chuck Berry's You Never Can Tell. Sistnevnte er
eksklusiv for denne cd-samlingen, eller du kan kjøpe den som
singel på itunes. Er ikke en 19 låters Best Of godt nok for deg... fins
det en ny samling til...
60 - THE BIRTHDAY COLLECTION
- 60 SONGS PERFORMED AND WRITTEN BY CASINO STEEL
Seksti låter - en for hvert av Cas sine leveår. Foreløpig kun i salg hos
itunes (din nærmeste bensinstasjon), men jeg håper den
kan få en Super Deluxe Edition behandling. Det ville i så fall vært
fullt fortjent: Fire cd'r med femten låter på hver, og en fyldig
booklet med albumcover, singelcovers og bilder fra studiosessions verden
over - det hadde gjort seg. For her er reisebrev fra
alle Casino's partyhjørner, men sammenligner du med Past The Point Of No
Return, vil du se at noe er kun for den, og mye mer
er tatt med her. Jeg har enda ikke fått min Outlaws, men ellers har jeg
ingenting og utsette. Den meget sjeldne Boys-singelen,
Svengerland (måtte trekkes tilbake), er inkludert, og sist ut på
disc 2 er en trøndersk spesial av Kamikaze: "Han reid en
Honda, og hainn hadd skjegg og bart!" Med tanke på alt dette, er 40 år i
rock and roll - 60 år i lykkelig live, en norsk prestasjon
uten sidestykke. Og jeg kan ikke komme på en eneste årsak til at han
skal gi seg ennå. Stones fyller femti, og teller, mens Chuck
er fortsatt på jakt etter sin Little Queenie. Go Casino, Go - we need
you now more than ever.
30. november, 2012
**Ringo
Kid**
