BEN WATERS
BOOGIE 4 STU
A TRIBUTE TO IAN STEWART
(Eagle Rock Entertainment)

GOOD ROCKIN' TONIGHT!

The Rolling Stones og et piano er som Morgan Kane og US Marshals. Dem har ikke alltid vært sammen, men det er et
forhold som rir inn i solnedgangen. Stones har hatt mange bra navn bak piano, både live og i studio. Nicky Hopkins,
Billy Preston og Ian McLagan. Men det var bare en Stu.

Ian "Stu" Stewart (18. juli 1938 - 12. desember 1985) var der helt fra starten av, i et Stones som ikke visste opp ned på
sin rock'n'roll. Han er kalt den sjette Stones, en mann som alltid var den samme, ifølge Charlie Watts. Han digga boogie-
woogie, og var klar i sin tale når han ikke likte det siste gutta kom opp med. Han bidro på så mange låter at jeg skal
ikke begynne å ramse opp, men noen MÅ likevel nevnes. Can I Get A Witness fra første LP'n, What A Shame og Time Is On My
Side fra No. 2, Let It Bleed, Get Yer Ya-Ya's Out!, Brown Sugar, Dead Flowers, Happy, Shake Your Hips, Dance Little Sister,
She Was Hot, det får holde i denne omgang. Men i tillegg vedder jeg på at du digger Led Zeppelin's Boogie With Stu, og den
kan være et godt utgangspunkt for den verden vi nå skal vandre inn i. Jeg er ikke helt sikker på om denne plata er for alle,
for du bør være over gjennomsnittet interessert i flyvende tangenter. Glem Stones og Led Zep, vi skal lenger tilbake i tid
enn som så. Vi tar "the A-train" til pianoland hvor det var gutter som Amos Milburn, Meade Lux Lewis og Albert Ammons som
var kule. Og spør du meg, er det den rene ungdomskilden som dukker opp.
Dette prosjektet ble startet av engelskmannen Ben Waters. Han kjenner jeg dessverre ikke til fra før, men han har gjort en
kjempejobb med denne hyllestplata. 40- og 50-talls boogie-woogie musikken som Stu var så fan av, presenteres her
i en helt fantastisk produksjon. Tidligere nevnte Albert og Amos sine forlokkende pianotoner åpner ballet, og det ruller
av gårde som en het sommerromanse i et kaldt land. Det er ikke tvil om at Ben Waters kan sine saker. Deretter har han fått
herrene Richards/Wood i studio, som endelig nagler Big Maceo's Worried Life Blues. En låt dem gjorde kort prosess på i 1979.
Utover alt det vidunderlige denne plata har å by på er det to spor som utmerker seg. Jeg er ikke veldig kjent med PJ
Harvey, men her gjør hun en fenomenal innsats på en kul sak kalt Lonely Avenue. Også er det Rolling Stones da, for
anledningen gjenforent med Bill Wyman på bass. Hvorfor dem har valgt seg den mindre kjente, men desto bedre Bob Dylan's
Watching The River Flow - det kan jeg nesten ikke vente med å spørre om. Ikke at dem gjør noe galt, men hjelpe meg, dem
hadde aldri en sjans mot magien Dylan utførte på denne klassikeren fra 1971. God bless 'em, anyway.
Helt til slutt får vi æren av Stu selv på pianokrakken, i et liveopptak med Rocket 88 fra 1984, hvor dem gjør Sam Cooke's
Bring It On Home To Me. En perfekt avslutning på en fullverdig hyllest.

NB - Boogie-woogie kuriositet: Den 11. mars 1966 slapp Decca en singel, produsert av Bill Wyman. Side A er ved
artisten Bobbie Miller, mens side B er et spor med Ian Stewart And The Railroaders. Instrumentalen Stu-Ball
er kreditert Bill Wyman/Stu, som også spiller, i tillegg til Keith Richard på gitar og Tony Meehan på trommer.

BenWaters.com
Eagle-Rock.com
British Heart Foundation - Mending Broken Hearts

   

11. juli, 2011
**Ringo Kid**