ANDY McCOY – SHERIFF McCOY
OUTLAW LEGEND OF HANOI ROCKS
Oversatt av Ike Vil
(Bazillion Points)
“Hanoi Rocks were an influence on Guns N`
Roses and are still
an undervalued institution as far as I` m concerned.” - SLASH
Denne
boken er slett ikke ny. Kai Berg Pettersen hadde den finske utgaven
av ”Sheriffi McCoy”
allerede i 2001. For de som ikke er like gode som Berg Pettersen i
finske dialekter,
foreligger den engelske utgaven nå. En særdeles underholdende og
lettlest bok, men forventer du deg
historien om Hanoi Rocks må du nok vente til Ari Vantanens ”All Those
Wasted Years” blir
oversatt til engelsk. Historien handler ganske naturlig om Andys liv fra
han blir født i Nord-Finland
til han nesten 40 år senere via Stockholm, London og Los Angeles ender
igjen opp i Helsingfors.
Boken åpner med en artig selvbiografisk stil han skrev i 9ende klasse.
Det går ganske fort i svingene, men den tidlige tiden i diverse finske
grupper er godt beskrevet.
For de som ikke kjenner historien om Hanoi Rocks så godt, syntes jeg at
persongalleriets betegnelser
som for eksempel Makke (Mike Monroe), Nasse (Nasty Suicide) og Jeppe
(Gyp Casino) og mange flere
blir litt uoversiktlig. Tiden i Stockholm, London, India, Japan og USA
blir fortalt på godt og vondt.
Iggy Pop får jo naturligvis sin del av kaka og et persongalleri
bestående av en alkoholisert far
og en kjærlig mor, i tillegg til viden kjente navn som Angela Nicoletti,
Steve Jones, Axl Rose, Lou Adler,
Andy Warhol, Bowie og Bob Marley. Band som U. K. Subs og Motley Crue
hører også med i historien.
Noen av historiene er så utrolige at man kan lure på om McCoy har hatt
eventyrbrillene på
mens hans skrev, men så er han jo kjent som en spilloppmaker uten like.
En del grove faktafeil
forekommer jo også og noen påstander reagerer jeg sterkt på. Forfatteren
hevder at John Lennon ble skutt
samme dag som Razzles fatale bilulykke skjedde. Samme dato er det
riktignok, det er bare det at Lennon
ble skutt hele fire år før Razzle døde. Videre hevder han at ”Oriental
Beat” ikke var utgitt da bandet spilte
i India. Helt feil! ”Oriental Beat” hadde vært i butikkene i Skandinavia
i hele 11 måneder
da Hanoi Rocks gikk av flyet i Bombay. En annen ting han nevner er at
låtene ”Taxi Driver” og ”Beer and a Cigarette”
er spilt inn samtidig som albumet ”Back To Mystery City”, ”som ble
gitt ut parallelt med ”Self Destruction Blues”.
De to nevnte titlene er
riktignok på ”Self Destruction Blues”, men den hadde allerede vært ute
siden november 1982 og i tillegg satt Gyp Casino bak trommene på de to
låtene. McCoy tidfester også
Hanois siste turne i Polen til høsten 1985. Riktig dato her er mai 85,
da de fleste vet at Hanoi Rocks
ble oppløst sommeren 85 i London. Sett bort fra dette (og noen flere
feil) er dette ypperlig lesning
og en rock n`roll selvbiografi så god som noen. En del nye facts dukker
også opp og personlig
ante jeg f. eks ikke at McCoys ”cabaret”-gruppe Cherry Bombs hadde spilt
i USA. Alt i alt
en glimrende samling med røverhistorier som gjerne skulle vært tre
ganger så tykk. Anbefales!
29. januar, 2010
**Tom
Kristensen**
