LOVE YOU LIVE

(Rock And Roll Central, Toronto) På B–siden av The Clash's enorme debutsingel
“White Riot” fra februar 77, snerret Joe Strummer i manifestet “1977”,
“No Elvis, Beatles or The Rolling Stones”. Denne spådommen var på nippet til å bli en
realitet snarere en du, jeg eller Strummer selv kunne ane. Elvis døde som 42-åring
den 16. august, på badegulvet hjemme på Graceland under uklare omstendigheter.
The Beatles hadde vært oppløst i hele 7 år og fortsatt tok ingen telefonen hjemme hos
John Lennon. Den første uken i mai 77 dukket det utrolig nok opp hele to live-album
med The Beatles, men ellers var det svært stille fra de forskjellige ex-beatlene det året.
Og The Rolling Stones, de hang for det meste sammen med folk som Liza Minelli,
Raquel Welch og prinsesse Margaret. I mars 77 tok de derimot (den brente) skjeen i annen hånd
og dro av alle steder til Canada for å spille på en liten klubb. El Mocambo het arenaen som var åstedet
for disse to legendariske konsertene. Vi dro til Toronto for å se om stedet fortsatt eksisterer.

“Shall we introduce the band?”

   I april 1976 hadde Stones gitt ut sitt seneste album “Black and Blue” til blandede kritikker.
Multitalentet og storsjarmøren Ron Wood var nytt medlem i bandet, men medvirket kun på
tre av platens åtte låter. Personlig synes jeg at det musikalske innholdet er bra, men tekstene
kan vel beskrives som ren svada, og på meg virket det som dette var første gang Stones
ikke hadde noe på hjertet. Både lp`en og dens single ”Fool To Cry” solgte meget bra på begge
sider av Atlanteren. En to måneders turne som startet med to konserter i Frankfurt i slutten
av april, fulgte i kjølvannet av plata. Skandinavia var for første og eneste gang utelatt fra en
europeisk Stones-turne og det nærmeste de kom var Vest-Tyskland. Jeg husker at til min store
skuffelse, fikk jeg ikke lov av mine foreldre å dra alene som 15åring til syndens by, Hamburg.
(Konserten ble senere flyttet til Kiel) Senere den sommeren spilte Stones på Knebworth,
deres største Englandskonsert siden Hyde Park, syv år tidligere. Den uvanlig lange konserten,
selv til Stones å være, ble sett av nærmere 200 000 personer. Settlisten på den skranglete
Knebworth-konserten var annerledes og interessant, fordi Stones spilte godbiter som de sjeldent
eller aldri hadde spilt live. (Sjekk ut det illegale albumet ”Hot August Night”,
hvis du vil vite mer om Knebworth.) Resten av året 1976 var det stille om The Rolling Stones.

“Bill Wyman just wants to take photographs of girls legs!”

   I slutten av februar 77 dro Stones og perkusjonisten Ollie Ollson til Toronto for
å gjøre fem klubbjobber på El Mocambo. Disse ble senere innskrenket til
to konserter (4. og 5. mars 1977) pga. gjeldende omstendigheter. Keith Richards og Billy Preston møtte
ikke opp til avtalt tidspunkt, og oppholdet begynte med venting som så mange ganger tidligere. Stones hadde
vært tre ganger før i Toronto, første gang så tidlig som april 65 da konserten ble avbrutt av strømstans.
Etterpå viste det seg at øvrigheten hadde kuttet strømmen etter bare et kvarter da de var redde
for opptøyer. Senere samme år besøkte Stones Toronto igjen i oktober, men så skulle det også gå ti år
før de spilte på kanadisk jord igjen. Alle konsertene pre 77 ble avholdt i Maple Leaf Gardens som ligger i Carlton Street.

“Ronnie Wood is gay! Keith of course, is completely straight!”

   På denne tiden sto det ikke spesielt bra til med Keith Richards, og de andre Stones-medlemmene
hadde siden 1973 fryktet at Richards kom til å knarke seg i hjel. I 1976 gikk det over alle støvelskaft
etter at Keith og Anita hadde mistet sin lille gutt Tara, i krybbedøden. De færreste av oss kan vel
knapt forestille seg hvor grusomt det må være å miste et barn, og når man i tillegg har ubegrensede mengder
heroin å døyve sorgen med, var det mange som trodde de hadde sett paret i live for siste gang.

Da Keith, Anita Pallenberg og sønnen Marlon ankom flyplassen i Toronto fra London,
ble Anita tatt for besittelse av små mengder hasj og heroin. I tillegg fant de en brent skje (the dark side
of the spoon?) som Richards hadde etterlatt seg inne på flyet. De fikk etter hvert forlate flyplassen
og dro rett til hotellet, Harbour Castle, der resten av Stones hadde ventet i flere dager. De sjekket som vanlig
inn under navnet Redlands, som også var navnet på Keiths hus utenfor London. Noen dager senere stormer
politiet suiten der familien lå og sov. For å gjøre en lang historie kort, ble paret tatt med nesten 30 gram heroin,
fem gram kokain og diverse brukerutstyr. De kikket mot en lang tid i spjeldet om de i verste fall skulle bli
dømt i saken. Etter avhør ble paret løslatt mot en kausjon på 1000 $ i tillegg til at passene deres ble beslaglagt.
Etter konsertene måtte de ut med ytterligere 2500 $ for å få disse tilbake. I ettertid fikk Jagger & co kritikk
for å ha etterlatt Keith alene i Canada etter at El Mocambo konsertene var unnagjort. Keith gjorde også en del
innspillinger i Toronto mens han ventet på en eventuell rettsavsigelse. Disse opptakene kan man høre
på piratplaten ”Stone Alone”, der Keef fremfører bl.a. Merle Haggards nydelige ”Sing Me Back Home”
og noen andre obskure evergreens. Jeg mistenker også at Richards julesingel fra 1978,
”Run Rudolph Run” ble spilt inn under denne tiden i Toronto. Rettsaken foregikk i oktober 1977.

” `ello Margaret!”

Margaret Trudeau var gift med den nesten 30 år eldre Pierre Trudeau, som på denne tiden
var Canadas statsminister. Mrs. Trudeau skal etter sigende ha pleiet et nært samarbeid med både
Mick Jagger og Ron Wood. Hun ankom sågar El Mocambo I følge med Jagger, til den første konserten
den 4. mars. Hun tilbød også Keith og Anita å se etter deres sønn Marlon, dersom paret skulle bli
fengslet i Canada etter en eventuell dom. Marlon som i 77 bare var syv år, takket selvfølgelig nei
til tilbudet. Da Stones forlot Canada, fulgte Margaret etter Mick og Ron til New York City.

”If you wanna dance with Billy on the piano, you can!”
El Mocambo, Spadina Street - Toronto, Ontario 2006

   Jeg befinner meg i Yonge Street, Torontos tre kilometer lange “hippiegate”.
Utrolig nok kommer det en fyr iført en t-shirt med Keith Richards-motiv, opp til meg
for å spørre hvor mye klokka er. Jeg svarer på hans forespørsel og spør samtidig om han vet noe
om El Mocambo. ”Oh yeah, i guess its still there? It`s on Spadina Street!”, svarer han før
han haster videre. Ganske riktig, klubben befinner seg i krysset College St. / Spadina Street og jeg
får med en gang øye på klubben. Stedet har fortsatt de karakteristiske palmene på fasaden og jeg ser til
min store glede at det er åpent og at det foregår rigging til kveldens konsert. Jeg spør en ung sjauer
om å få se stedet. Fyren er elskverdigheten selv og avbryter til og med sitt arbeid for å vise meg rundt.
Han kan fortelle meg at Stones spilte i annen etasje og geleider meg opp trappen. Der åpenbarer stedet
seg i all sin svartmalte prakt og det kan minne om gamle Renegat i Oslo eller Errols i Gøteborg.
Stedet tar ca 250 personer og det er helt utrolig at verdens største band, som den gang i tillegg
led av elefantsyken, i det hele tatt kunne spille her. Scenen er som et frimerke på størrelse med
Osloklubben Elm Streets scene. Lokalet er bredt og har store vinduer ut mot gaten. Jeg må stå en stund
og suge inn atmosfæren for å prøve å forestille meg hvordan stemningen var den gangen i det fullstappede
lokalet. Jeg kan tenke meg at Keef & co ikke akkurat spilte på lavt volum her. Det ble i sin tid sagt
at Stones fikk halvparten av inntektene fra baren som honorar for sine to konserter her. Side 3
på ”Love You Live” er som kjent spilt inn på El Mocambo. En utrolig artig visitt til et historisk
sted som føyer seg inn i rekken av legendariske intimkonserter med Stones, på linje med Marquee i 71,
Chicagos Checkerboard Lounge i 81 0g Londons 100 Club sommeren 1982. På de to konsertene i
mars 77 var hovedattraksjonen annonsert som April Wine. Navnet var lånt av et canadisk soft metal band
som på den tiden var halvstore i sitt hjemland. Det rare er at da jeg reiste gjennom Canadas ødemark
ett par dager tidligere, så jeg at April Wine skulle spille på en låve langt ute på prærien i Ontario.

Settliste: Hand Of Fate, Route 66, Mannish Boy, Crackin` Up, Dance Little Sister,
Around And Around, Worried About You, Let`s Spend The Night Together,
Little Red Rooster, Mannish Boy, Crackin` Up, Little Red Rooster.

**Tom Kristensen**