include("vis.css"); ?>
include("Toolbar.html"); ?>Hey, white boy! - Whatcha doin` Uptown?
Den 17. desember 1971 gjorde John Lennon og Yoko Ono en uannonsert
opptreden
på scenen i det legendariske Apollo Theater i Harlem, New York
City.
Aretha Franklin stod øverst på plakaten på denne konserten, som
forøvrig var en støttekonsert
for de etterlatte av de drepte i Attica State-opprøret. For de yngre
leserne som kanskje ikke
var født den gangen, kommer her en kort forklaring. Måneden før
konserten hadde det vært et fange-
opprør i New Yorks Attica State Prison. Hele 28 fanger og ni gisler
ble tatt av dage av stormtroppene
som var beordret inn av New Yorks guvernør, Nelson Rockefeller. I
1983 traff jeg fotografen
Bob Gruen i London, gjennom Barry Jones, en felles bekjent av oss
begge.
Gruen var tilstede på Apollokonserten den kvelden i 1971 og fortalte
meg at: ”Jeg gikk
gjennom midtgangen og hørte konferansieren si, ...mine damer og
herrer, ta godt imot
John Lennon og Yoko Ono! Det kom helt uventet på meg og der oppe
stod
de, lys levende. En av de andre personene på scenen dro jeg kjensel
på med en gang…
- Det var ingen annen enn Jerry Rubin”. – John og Yoko gjorde den
kvelden et kort akustisk
sett, bestående av ”Imagine”, ”Attica State” og ”Sisters, O
Sisters”.
Opptredenen ble filmet med et 16mm kamera, men jeg har aldri sett
det personlig.
Versjonen de gjorde av ”Imagine” finnes på Lennons ”Anthology” boks
fra 1998. Det legendariske
teateret ble oppført i 1934 og står der den dag i dag. I juni 2006
var det min tur til å besøke
det legendariske stedet. Gjett hvem som opptrådte der den kvelden
jeg ankom svarteste Harlem?
Lo and fucking behold! Tro det eller ei, det var ingen ringere enn
selveste Aretha Franklin.
Teateret har adresse 253 West 125th Street som også kalles
Dr. Martin Luther King Boulevard.
For å komme dit må du ta subway nummer 1,2 eller 3 til 125th, men
det er et langt
stykke å gå fra stasjonen til teateret. Kjenner du historien til
Velvet Underground
vet du kanskje hva som foregikk på 125. gate? Er du lur så hopper du
av T-banen på 109th og
bytter til buss M104 på Duke Ellington Boulevard. Den bussen stopper
rett over gaten for teateret,
og vips så er du plutselig den eneste hvite person i en kilometers
omkrets. Jeg stakk meg like mye ut
som en person i rosa Poco-loco joggedress ville ha gjort på Black
metal-festivalen Inferno. Harlem har
en meget stilig arkitektur og den eneste sammenligning jeg kommer på
i farten er Ladbroke Grove
i London. Jeg nærmer meg teateret og en pågående svartebørshai
skriker om og om igjen:
”I`ve got two tickets for Aretha Franklin tonight, I`ve got two
tickets”. Det hadde vært utrolig morsomt
å oppleve en konsert i det historiske teateret. Men å begynne å
deale med verdens
mest heavy ticket-scalpers, og det attpåtil i Harlem, akkurat det
stod jeg over.
**Tom Kristensen**