(Rock And Roll Central - Kiruna) Sommeren 2007 hadde jeg kommet hjem fra Kairo.
Jeg trengte å reise til et sted som var rake motsetningen fra heksegryta med 24 millioner innbyggere,
og valget falt av alle steder på Kiruna i Nord-Sverige. Da jeg steg av toget merket jeg med en gang
at jeg hadde krysset polarsirkelen. Ok, det fantes riktignok verken isbjørn, rein eller polarrev i gatene,
men det var helt klart en av de mer spesielle byene jeg har besøkt i Norden. Lokal rock n` roll
glimret med sitt fravær og når sant skal sies, var akkurat sånt tull og tøys det siste
jeg tenkte på der jeg studerte de mektige slagghaugene langs de travle jernbanelinjene.

Den unge Kiss-fantasten URRKE tenkte nok det samme som meg, da han flere år tidligere
sviktet en framtid som Kirunas neste borgermester og satte kursen mot Gavle, og senere Stockholm.
Hans morfar var av reisendes folk og deler av Urrkes familie kom faktisk fra Narvik i sin tid.

URRKE T. – LONELY PLANET BOY

Vi forstår at du har gått ut av Maryslim?
URRKE T.: Det er en lang historie som jeg knapt vet det fullstendige svaret
på selv. Jeg begynte å kjenne meg mindre og mindre delaktig i den skapende prosessen.
Sangeren Mats ville ta mer for seg av låtskrivingen, og på den siste plata sto han for 99 %
av all tekst og musikk. Jeg følte det som om at vi ble hans ”kompband” for hans ”soloprosjekt”.
Jeg hadde fra dag en vært en slags primus motor, manager og drivende kraft i bandet, og til slutt
mistet jeg interessen med å ”jobbe gratis for Mats”. Vi burde ha tatt det opp i bandet,
men vi gled mer og mer fra hverandre under en økende forsuring.
   Jeg følte det som urettferdig, og det siste jeg gjorde med dem var en Europaturne
med 69 Eyes. De tre andre greide siden å lure med seg en stakkar som erstatning for meg,
og i dag har jeg knapt nok kontakt med de andre. Jeg sluttet rett og slett å engasjere meg.

Hvordan kom 2005- turneen Maryslim gjorde med Hanoi Rocks i orden?
Det var noe som utviklet seg i og med at folk jeg kjente begynte å spille med Mike og
Andy i Hanoi. Først Stevie Klasson og så etter det Conny Bloom og AC. Jeg hadde rett før det
ordnet at Maryslim ble forband på en Backyard Babies-turne i Spania. De er jo gamle venner
av Mike og Andy, som jeg for øvrig ikke kjente da. Kanskje la de inn et godt ord om oss også,
for det jeg vet? Etter hvert spiste jeg lunsj med Conny og AC i Gamla Stan og jeg ga dem et par plater.
Jeg ba dem lytte og så spille dem for Andy og Mike. De syntes vi var bra og ettersom Conny
pusha litt ekstra for oss, resulterte det i at vi ble forband i Sverige, Norge og Finland.
Til sammen tror jeg det ble noe sånt som 15 jobber.
   Jeg så aldri Hanoi Rocks på 80-tallet, selv om jeg var en stor fan. På den tiden spilte jeg
i et såkalt ”glamrock-band” med navn King Size. Vi startet i 1985 og ga ut to vinylsingler i 1986 og 87.
Hanoi Rocks var faktisk våre største influenser, sammen med band som Dogs D`Amour og Backstreet Girls,
i tillegg til 70-tallsrock som Kiss, Alex Harvey, Joan Jett, Sweet, Mud, Slade, T. Rex osv.

Har du en artig historie fra Hanoi-turneen?
Haha, ja det finnes en hel del artige og koselige minner. Første gigen vi skulle gjøre sammen
med dem var i Gävle. Jeg var litt nervøs for å møte Mike & Andy, som hadde vært forbilder
for meg siden ungdommen. Men naturligvis var de fantastisk hyggelige alle sammen,
til og med Lacu, trommeslageren de hadde på den tiden, en kjempegrei fyr. Mike og Andy
var superkule og jordnære. Jeg kjente direkte at vi var på bølgelengde.
   Særlig var Andy og hans kone Angela veldig vennlige mot meg. Hun pleide å ta i fra ham
alle cognac og vinflasker da hun synes han hadde fått nok, og ga dem til meg i stedet.
Etter gigen i Oslo rakte hun meg en halvfull rødvinsflaske hun hadde tatt ut av neven på Andy.
Da vi gikk fra konserten til hotellet lesket jeg meg på denne og vi møtte noen fans fra konserten.
De ville ta bilder og ha autografer, og spurte så om å få en slurk av vinen. ”Ja visst”, svarte jeg
og fortalte at det var McCoys flaske. Dæven! Jeg skal si de slåss om flaska, hahaha! En annen gang
prøvde Andy å selge den hvite dressjakka si for en slikk og ingenting til vår gitarist Kent,
sånn rett før Hanoi skulle gå inn på scenen. Det kom litt uventet kan du si, hehehe!

Andy er som en gammel punkrocker, så jeg føler jeg forstår meg på ham.
Vi satt noen ganger i garderoben og pratet om gammel punk. Om band som The Boys,
UK Subs osv. Men den kuleste episoden var da Maryslims turnebuss plutselig døde hen
rett utenfor Gøteborg, så tilbød Hanoi og crewet deres å kjøre hele anlegget vårt under
resten av turneen. Vilke andre headlinere gjør slikt mot forbandet sitt?  Ikke mange!

Hvordan startet samarbeidet med Dregen?
Ja du… Dregen har jeg kjent siden hans tidlige dager i the Hellacopters. Jeg møtte ham
på en gig der de hadde Dictators som forband(!) Vi ble stående i baren og hyperventilere
over en felles interesse, det vil si KISS. Da Hellacopters reiste som forband til Kiss i Sverige,
Norge og Finland ble jeg med som ”turnefotograf”. Bildene jeg tok ble publisert over
hele verden og hjemme kom de på trykk i Expressen, Slitz, Rock Hard, Nøjesmix osv. Det er jeg som tok
livebildet på utbretten av Hellacopters samleplate ”Cream of the Crap”. Jeg tok det bildet på Stockholm Stadion.

Så ble det samarbeid i MIDLIFE CRISIS?
Jeg ville gjøre noe eget. Først kom Robban Hellacopter med. Jeg ble tent av Robbans entusiasme,
og etter hvert fortalte jeg Dregen om mine planer. Da ville han være med på direkten, og sånn var det.

Dere gjorde en spoof på omslaget til Noice-albumet ”Tonårsdrømmer”. Dette bandet
var aldri spesielt populære eller rettere sagt kjent i Norge. Jeg husker de var utrolig store
i Sverige rundt 81-82. Historien endte vel også i tårer, gjorde den ikke?
Det med omslaget var faktisk Dregens ide. Han er en kreativ fyr som hele tiden
kommer med mye bra ideer. Det var litt noia å gjøre den fotoseansen, da vi var nervøse for å bli tatt
for vandalisme, haha! Dessverre er ikke Noice-medlemmene Hasse og Freddy blant oss lenger.
Men Peo lever og han velsignet omslaget vårt. Like etterpå sto det på hjemmesiden til Noice: ”Dregen hyller Noice”.

Jeg vet du har jobbet med Micke RIP, og han er jo en stor profet.
Hva slags forhold hadde du til RIP Magazine?
Micke RIP har spilt inn begge platene med MIDLIFE CRISIS i sitt Ace Tone studio,
i tillegg til han har tatt bildene på begge omslagene. Både Noice-travestien og ”Heartbreakers”-bildet.
Micke er på en måte det femte medlemmet vårt. Jeg var godt inne på RIP Magazine. Jeg og mine venner
fra punktiden i Gävle leste bladet fra scratch. Og tidlig på 80-tallet, bare 12 – 13 år, ble jeg faktisk
salgsbud for dem. Jeg hadde derimot ikke kontakt med Micke på den tiden, det var kun
med Jeppe Ekholm. Senere jobbet jeg for Aldo Morots ”nye” blad KLUDD.
(Jeppe og Aldo var på den tiden 2/3 av RIPs mannskap. (Red. anm.)

Du nevner Menace, Slaughter og Stockholms fineste, nemlig Warheads
som inspirasjonskilder. Er det interesse for slikt gammelt skrot i Sverige for tiden?
Jeg skal ikke kalle det renessanse, men da jeg var DJ for UK Subs og Vibrators i Gøteborg,
så jeg en del unge mennesker der, de hadde den rette stilen og poget vilt. Det hadde ikke
vært så mange mennesker bare for, si ti års tid siden, så tilveksten er trygget.

Finnes det noen bra band i Sverige for tiden?
Ja, det finnes masse bra band i Sverige i dag. Ett av dem er som sagt Robban Hellacopters
nye band TRAMP. Nicke Anderssons norske kjæreste Marianne har også et veldig bra band
med navn MARYS KIDS. BACKYARD BABIES finnes jo fortsatt og de har alltid og kommer alltid
til å være bra. Gamle KRIMINELLA GITARRER og WILMER X trommisen Sticky Bomb har for tiden
et kanonbra band kalt BONAFIDE. De spiller riktig koselig og svingende AC/DC- rock n roll
og liker man Backstreet Girls så liker man Bonafide!
   Et av de aller beste bandene i Sverige akkurat nå (etter min mening) er DUNDERTÅGET.
Med ”Strengen” fra Hellacopters i spissen. Han synger på svensk, spiller gitar
og skriver låtene. Noen ganger sammen med Stefan Sundstrøm, som også alltid har vært en stor favoritt.
Dundertåget låter som en blanding av Hellacopters og Nationalteatern. Helt klart en egen og bra stil!

Når kommer dere til Norge?
Det håper jeg virkelig at vi kommer til å gjøre en gang i fremtiden. Men når, det kan bare fremtiden vise.
En ny plate skal vi i alle fall spille inn i løpet av 2010. Det tør jeg å love!

Interview by Tom Kristensen