THE WICKED MESSENGER

(Rraf.net/Stockholm) Stevie Klasson er gjestfriheten selv og han er i sitt ess, der han serverer oss kaffe
utenfor sin spesialforretning oppe på Søder. Iført hvit singlet og med heldekkende tatoverte armer og
sin Ozelotfargede Ron Wood-frisyre, har han glimtet både i øyet og gulltanna.
”Jeg vil ikke prate om Johnny!” forklarer Stevie. ”Det kommer stadig folk fra publikasjoner som
bare vil grave opp masse dritt om Johnny Thunders, og jeg sier alltid konsekvent nei. Faen!
Johnny var en kjær venn som jeg stadig savner” fortsetter han.
Vel, det meste er skrevet om JT fra før, men Stevie Klasson derimot, er for mange et ubeskrevet blad.
Stevie Klasson er etter min mening det franskmennene kaller en ”artiste complete”, og han kan vise til
en meget interessant og lang karriere som sidemann for andre. Plateutgivelser har det dog ikke vært for
mange av, men nå er endelig den livsnødvendige soloplata ”Don`t Shoot The Messenger” i salg. Man kan
selvfølgelig være flåsete og hevde at dette er den beste Stones-plata siden ”Tattoo You”, men når sant skal sies
er mange av Klassons nye låter noe av det beste jeg har hørt på flere år. Høydepunktene står nærmest i kø
og jeg må nevne titler som ”Hand Me Down”, ”Angel”, ”Bedspring Symphony” og ”Lucky”. Topp produksjon,
gode låter og sjelfull fremførelse gjør dette albumet til en virkelig højdare. Vi lar Stevie Klasson selv fortelle!

STEVIE KLASSON: Jeg begynte å reise rundt og spille da jeg var 12 eller 13 år. Litt etter spilte jeg med
det legendariske Linus & The Losers og dette må ha vært på den tiden jeg fortsatt gikk på skolen. Siden spilte
jeg med Neon Leon og… Leon var faktisk her i Stockholm i forrige måned, og siden jeg har bookingen på Bar 122
så spilte Leon og jeg en gig sammen. Da var Berra (Cuda, Bondage Babies) også med!

STEVIE KLASSON: Så, på slutten av 80tallet ble det tre år fra kyst til kyst med Johnny Thunders, inntil han døde i 1991.
Etter Johnny døde fortsatte jeg en stund med de andre, men da var det mer Alison (Gordy)s band.
I tillegg begynte jeg også å spille egne jobber. Jeg bodde rett over gata for Hells Angels-huset på 3dje gate
i New York og jeg ga gitarleksjoner til Big Steve, som var dette chapterets president. Han var helt torsk på Albert King
og de greiene der, og dette var stoff som jeg selv var helt inne på. Jeg var mye på dette stedet, og jeg var veldig ofte trist
etter det som skjedde med Johnny. Livet raste litte grann i sammen for meg da og… Da Angels skulle ha en stor fest
på Marquee i NY spurte de meg om jeg ville spille, men jeg hadde ikke noe band akkurat da. Jeg fikk låne et øvingslokale
av dem og satte sammen et band. Slik ble det til at jeg ble headliner på deres store party. Det var tjukt med engler der.
Alle sto helt stille med armene i kors og så på meg.  Jeg følte at beina var som spagetti da jeg sto og spilte foran dem, haha!
Jeg husker at Jamie Heath spilte sax på den jobben og den gikk veldig bra.

Av alle de (som oftest dårlige) posthume utgivelsene med Johnny Thunders, er det bare en som virkelig skiller
seg ut, og jeg tenker da på den doble ”Add Water and Stir”. Den er virkelig vellykket, synes du ikke?
Var det du som kom opp med lydbåndet, eller kan det ha vært Mick Webster?
Jo da, bandet var bra der, absolutt! Men, det var nok jeg som hadde styringa på den utgivelsen, fordi Mick Webster
deler ikke noe av det han greier å dra inn og.. Jeg tror faktisk at jeg fikk litt penger for den plata. Det var nok eneste gangen
det skjedde og jeg ser på den som en vellykket plate. Jeg tror ikke jeg tok alt fra samme gig. Jeg plukket litt, da japanerne
konsekvent tar opp alle konserter. Jeg hjalp også til med masteringen sånn at det skulle låte bra.

Jeg synes også at du gjorde en fantastisk innsats på tribute-plata ”I Only Wrote This Song For You”,
som kom ut på høsten 1994. Du greide å gjøre om ”Help The Homeless” til et ekte ”New York City
Storbyepos”, og i tillegg var selve produksjonen formidabel, men.. I utgangspunket var vel Johnnys
egen versjon av den låta, noe som lignet mest på en ”primitiv” skisse, var det ikke?
Så hyggelig at du liker den, men jeg skal ikke ha hele æren for den låten alene. Det var Patti (Palladin) og
Jayne County som dro sammen den der låta. Jeg tror at Chris (Musto) hadde gjort backingtracket på forhånd, mens
han jobbet med noe annet. Så lyktes vi i å få med Glen (Matlock) og siden, gjennom Patti, kom Marco Pirroni også med.
Det er en morsom låt! Jeg har faktisk ikke sett den ny-utgivelsen du prater om. Vet du om de har pusset opp lyden? Nei?

Hvordan fikk du jobben med Magnus Lindberg?
Gjennom Billy Bremner fra Rockpile. Billy hadde produsert ei skive og det skulle lages en oppfølger. Min roadie hadde
også jobbet for Magnus Lindberg og på den måten fikk jeg jobben. Jeg gjorde nesten ingen konserter med Magnus.
Det ble mest jobbing i studio. Det var absolutt en bra jobb! Samtidig hadde jeg mitt eget band, The Mighty Hightones,
der jeg spilte med Brady Blade (som har jobbet med Emmylou Harris).
En annen svensk artist jeg har jobbet med er Freddie Wadling (fra Leather Nun).

Hvordan fikk du jobben i Hanoi Rocks?
Jeg reiste rundt med Diamond Dogs og spilte support for Hanoi Rocks i England. Jeg og Andy McCoy fant hverandre
igjen på den turneen. Det var som min tapte bror var kommet tilbake. Vi ble virkelig gode venner og vi hang sammen
som Tipp og Topp på den UK-turneen. Jeg kjente Andy fra tiden før Hanoi Rocks, rundt 1980. På den tiden var han en
punkrocker nede på Sergels og han var en fyr som man var litt redd for. Du vet, en sånn ”farlig” type som tok fra deg
piggbeltet og stjal sigarettene dine, haha! Allerede den gangen var han en dyktig gitarist.
Etter den turneen vi gjorde i England begynte Andy å ringe meg og sa at ”Stevie, jeg vil at du skal
begynne å spille i bandet. Jeg vil ha bort de jævla heavy-metal greiene!” 
Han ville at Hanoi Rocks skulle være et rock n`roll band igjen. Andy synes han og jeg spilte bra sammen,
så jeg reiste over til Finland for å spille inn noen greier. Andy er en fantastisk gitarist som skriver veldig bra poplåter,
og han er veldig flink med fine melodier. Andy prøvde å dra bandet mot det gamle stuket,
mens Mike derimot ville ha det tyngre og mer moderne.

Mike Monroe og jeg har ikke samme ideer om det musikalske. Hans og min stil er for langt fra hverandre.
På det personlige planet fungerer alt derimot. Mike er jævlig kul! Vi gjorde jo en singel (Keep Our Fire Burning, 2004)
og på den demoen var det min og Andys gitar, en mandolin, bass og trommer. Den var dritbra! Siden gikk Mike inn i
studioet og la på en masse synther, saksofoner og greier og det låt jo som verdens… Det var egentlig der det sprakk!
Mike ringte meg og sa ”Hva synes du om singelen?” Jeg fikk høre den og tenkte ”Mike! Hva har du gjort?”  Det låt jo
som Ingmar Nordstrøms Saxparty! Så ble Mike sur på meg og sa at ”Hva faen, kommer du her og er
svær i kjeften, liksom?”  Jeg kjente at Hanoi ikke var det helt rette for meg. Etter hvert sluttet jeg for å begynne
å jobbe med mitt soloalbum. Jeg tror jeg spiller på fem av låtene som senere kom ut som ”Another Hostile Takeover”,
og du kan så vidt høre meg begravd langt bak i miksen. Conny (Bloom) og Ankan (AC) passer jo mye bedre
inn i Hanoi Rocks synes jeg personlig, da de er mer ”hardrock” enn meg.

Dere gjorde Peace and Love i Borlange, i tillegg til den store Ankkarock i Finland,
men spilte du f. eks i Japan og England med Hanoi Rocks?
Nei, jeg gjorde kun en sommer med gigs med Hanoi! Vi gjorde en del finske gigs og så var det vel den i Sverige.
Jeg tror jeg gjorde åtte konserter, og dem har jeg ikke fått betalt for ennå! Hehe! Jeg kommer vel til å få noen gitarer
av Andy, da han pleier å gi meg diverse saker i stedet for penger.
Andy har jævlig mange gitarer, og han har en sponsor-deal med Tony Zemaitis nå.

 Du driver jo ”Stevie Klasson`s Rock n`Roll Service” i Stockholm der du kan vise til et fantastisk
vareutvalg, men jeg husker også at du jobbet i Denmark Street i London.
Jeg følte at noe av magien rundt NYC forsvant etter at Johnny døde og.. Alle andre som har spilt med Thunders
vil gjerne leve videre på det, men Johnny var en av mine beste venner som lå der i graven,
og jeg ville ikke fortsette å ”ri” på han.
Etter Johnny døde ble jeg ganske trøtt av musikkbransjen og… Jeg hadde tidligere handlet med ”vintage” gitarer,
så jeg begynte å jobbe med det. Jeg hadde jobbet i gitarforretning da jeg var tolv år gammel, i Sødertelje,
der jeg vokste opp. Jeg jobbet der etter skoletid, du vet. Siden jobbet jeg for Cliff Cooper som bl.a. hadde
Orange forsterkerne. Der solgte jeg mye akustiske instrumenter. Siden omstrukturerte jeg Tin Pan Alley-butikken,
som lå vegg i vegg, og på den tiden ikke gikk så bra. Jeg fylte butikken med årgangsmodeller og fikk kjemperespons
på det. Siden hadde jeg hånd om Dobro agenturet og etter det ble det Andys Guitars i Denmark Street. Jeg tror jeg har
justert hver eneste dobro som ble solgt i England på den tiden, mellom 1993 og 96. Etter det ble det tre måneder i
Los Angeles med jobbing på Black Market Music, men jeg trivdes ikke i LA. Det er kult i LA hvis man bare er der
for et par gigs, men… Siden ble det jobbing som produsent, og jeg fikk meg en slags utdannelse som lydtekniker.
Jeg gjorde en reklamefilm for et australsk ølmerke der jeg spiller slidegitar, og den filmen skaffet meg en hel masse jobber,
men jeg liker best å jobbe med gitarer og reparasjon av disse. Da jeg kom tilbake til Sverige skulle det egentlig bare være
for en liten stund, men jeg fant ut at hele Stockholms musikkmiljø virkelig hadde tatt seg opp på de årene, så etter det
har jeg blitt her. Jeg har som sagt min egen business, og nå for tiden foregår det meste på internett. 
I tillegg har jeg også flere flinke folk på praksisplasser hos meg. Jeg har intet problem med å finne personale.
De står i kø for å jobbe hos meg!

Hvor går veien videre for Stevie Klasson?
Jeg vil gjøre noe nytt og noe eget og… Jeg synes at plata er vellykket. Den har gitt meg veldig bra kritikker
og den har solgt ganske bra. Den har til og med gått en del på radiokanalene i Sørstatene. Men dessverre får jeg ikke
noe særlig spillejobber i Skandinavia pga den, og jeg kan jo ikke holde på å spille i Stockholm hele tiden. Jeg spiller jo hver
eneste onsdag på Bar 122, og… Det som skal skje nå er at jeg til neste år skal reise på en femukers Amerika-turne,
med et amerikansk backingband ved navn Smokin`Moses. Dette blir et samarbeid med Gary Rasmussen fra
Sonic Rendevouz Band. Garys kone, som er hans agent hørte og likte skiva mi, og sånn kom dette i gang. Jeg skal turnere
Sørstatene før jeg avslutter på South By Southwest (-festivalen) i Texas. Etter dette blir det en ukes plateinnspilling
i Detroit med Rasmussen. Jeg har allerede begynt å jobbe med min neste skive, og jeg har gjort ferdig fire låter til den.
Så nå prøver jeg bare å få plateselskapet til å hoste opp noen penger.

www.stevieklasson.com
myspace.com/stevieklasson

Interview by Tom Kristensen summer 2009.