IT'S A LONG WAY TO THE TOP... with SLÖMBER!

"Gettin' robbed, gettin' stoned, Gettin' beat up, broken boned..."
Her kunne vi like godt ha sitert hele teksten i AC/DC's kjente og kjære
It's A Long Way To The Top (If You Wanna Rock'n'Roll), men den kjenner
dere sikkert godt fra før, så det får holde.
Vi lar heller Slömber's forrykende vokalist, Billy McBarbie,
fortelle oss litt om bandets oppturer og nedturer, og at det aldri lønner seg
å gi opp. Bare sjekk hvor godt vi her på Sentralen liker skiva!
 

Endelig, deres første langspiller "Dirty Drinks and One-Night Stands" er ute
i butikkene. Det må vel være en jævlig god følelse?
Ja, Ringo, for tida sitter jeg mye med Buckcherry på spiller'n og gjør intervjuer for interesserte undergrunnsmedier,
så følelsen er ikke så verst, nei. Er utrolig deilig å endelig ha kommet i mål, i alle fall produksjonsmessig, etter en
lang og tung prosess med mye drit. Vi må jo fortsatt klare å få folk til å kjøpe skiva, men det ordner seg nok.

Og hvordan har tilbakemeldingene vært så langt?
Mottakelsen har vært over all forventning. Her hjemme er det stort sett ikke en kjeft som har giddi å skrive
noe om den; knapt nok lokalavisene hjemme. Og med det samme vi er i gang syns jeg det er litt flaut at Adressa
ikke har orka å nevnt utgivelsen i det hele tatt. Det er tross alt ikke spesielt mange rockeband igjen i denne byen,
og det virker ikke som de er så interesserte i å beholde de få som er her heller.
Folk som har hørt og kjøpt plata skryter imidlertid masse, og utenfor landegrensene har det stort sett vært
stående ovasjoner over hele linja. Det beste er at den kritikken vi har fått for det meste har gått på lydproduksjon o.l.,
og dette er det jo ingen av oss som er eksperter på. Det hadde vært mye verre om de syntes låtene sugde like hardt
som den siste maskina til Electrolux. Vi har fått topp karakterer i bl.a. Italia, Frankrike, England og USA; alle sammen 
land hvor vi har lyst til å dra etter hvert. Det mest gledelige er at det stadig melder seg skribenter som har lyst til å gjøre en sak
på oss i diverse blader og webziner. Det setter vi utrolig stor pris på. Det betyr jo at de har sett noe mer i oss enn bare denne skiva.

Det har gått to år sida ep'n Fire In The Jailhouse, og vi som har fulgt dere ei stund veit at det har vært
en lang og hard prosess. Har du lyst til å rippe opp i det?
Ja, hvorfor ikke. Får vel ta en tårevåt historie for potensielle emo-fans. Hehe. 

2007 var det året hvor det var desidert fetest å spille i Slömber. Vi kom oss bort fra bygda, ga ut skive,
og fikk turnert både i Norge og utlandet. Jeg tror vi alle var virkelig stolte av å spille i et band som fikk til det
vi sjøl ville. Vi ble på langt nær rockestjerner noe sted, men vi fikk utvidet horisonten og fikk bensin på bålet. Så kom 2008...

Vi starta forberedelsene til denne skiva allerede i jan/feb, husker jeg. Og jeg tror egentlig skiva var ferdig innspilt
i midten av mai. I løpet av sommeren begynte imidlertid ting å skli litt ut. Jeg hadde begynt å booke en ny turné
i Tyskland til høsten, men de som skulle mikse skiva begynte aldri med det. Etter hvert så jeg at hele turnéen ville
være bortkasta uten skive, og vi avlyste de få jobbene vi hadde fått.

Et av lyspunktene dette året var da vi varma opp for "The Last Rock N Roll Band" i Trondheim. Vi trengte ikke
legge ned all verdens arbeid i forkant av gig'en, og det var utrolig kult å få spille sammen med levende rocke-legender.
Etter gig'en gikk vi rundt og fikk klapp på skuldra fra mange, men det skulle vise seg at denne kvelden ble det første vendepunktet.

Vi stakk videre på bar-runde, og der annonserte Uncle T. at han slutta som bassist. Det var helt fjernt for meg.
Tom var en av de som kanskje ikke bidro all verdens kreativt og organisatorisk, men han var en knallbra fyr
å spille i band med. Det ble gravøl, full rotblaute, og nachspiel. Der fikk en av gutta i bandet telefon om at et
familiemedlem hadde gått bort. Det siste jeg husker fra kvelden var at vi satt i sofaen til Tom, hørte på bluegrass
og grein av hver våre grunner. Det var et edelt øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme! Da vi en måned etterpå
fikk beskjed om at alt innspilt materiale til skiva var blitt stjålet i et studio-innbrudd var det lite som tydet på at
Slömber noensinne ville album-debutere. At alt ble borte var selvfølgelig idiotisk av oss, siden vi ikke hadde tatt
back-ups hele veien. Det verste var likevel at Conor i studio HADDE tatt en back-up, men ikke sagt at jeg
kunne komme innom og hente den. Så både originaler og back-up gikk fløyten.

Vi kurerte oss selv etter rockeboka: Vi samla sammen resten av troppen, stakk på hyttetur, drakk oss dritfulle
og så på video fra forrige turné. Det hjalp litt. Vi hadde sinnsyk tro på låtene våre, og personlig syns jeg
det hadde vært for jævlig å la de forbli liggende i en eller annen skuff. Vi somla oss inn i studio, ga bånn pedal,
og det gikk da slett ikke verst. Etter hvert begynte andre krefter i bandet å dra lasset opp av grøfta igjen, og da Vinnie,
som tidligere slet med pissoar-skrekk, fant vår nye bassist Eddie D'Lizard på renna på et julebord; ja, da var det bare å gi gass.

Yepp, det er jo en lang vei mot toppen. Men det er ikke rikdom og berømmelse
som er motivasjonen deres - Det er vel rock and roll girls det?
Dere er opptatt av damer?
Hehe. Vi blir vel litt revet med i alt det vi blir opptatt av, er jeg redd. "Slut the f**k up!" som er
siste låta på skiva er en fet sosialantropologisk skildring av hvor internett og dets slibrige filmer har tatt veien.
Hadde vi ikke hatt dette engasjementet for kombinasjonen sex, løgn og videtape, så ville vi nok ikke vært
kvalifiserte til å gi ut (og stå for) en slik skildring. Låta er rå og brutal, men det er faen ikke noen 9 til 16-jobb
å selge kroppen sin på nettet heller. Hehe.
Nå viser det seg jo heldigvis også at disse damene begynner å interessere seg for oss. Låta "XXX.CUM",
som også er en dårlig skjult hyllest til voksenindustrien, har faktisk fått et par positive tilbakemeldinger fra
noen av de sentrale aktørene i teksten. Sånt er jo skøy for en gjeng med landsens gutter.

Nå skal dere ut på turné og Europa ligger åpen og klar.
Det virker jo som at dere kan ha et større marked der enn her hjemme?
Det er vel generelt et større marked for det meste i Europa enn her hjemme. Vi elsker å spille her hjemme
i Norge, misforstå meg rett; men vi har etter hvert blitt enige om at dersom alternativet er å kjøre til indre Sunnfjord 
og spille for øl, lefser og halv tank foran 12 likegyldige rånere, da kan vi like gjerne dra til utlandet og gjøre det samme.
Det siste alternativet gir oss i alle fall muligheten til å handle tax-free på tur hjem. Når det er sagt så håper vi selvsagt
at ting skal løsne litt her hjemme, slik at det vil lønne seg å dra rundt og spille her også. 
Og jeg kjenner et hint av Big In Japan her, kjenner du det også?
Vi har begynt å få litt kontakter rundt omkring nå, så jeg håper at vi etter hvert kan begynne å tilbringe
feriene i Kina, Sør-Amerika, UK, og Japan. Hehe. Hvor store vi eventuelt skulle bli er vel igrunnen ikke
opp til oss. Vi har skaffet oss et par lotteribilletter til ulike markeder, så får vi se hvor det fører.
Men ja, vi har fått tilbakemeldinger på at Asia liker Slömber, så da får vi se da. 

Husker ei rockebabe i gode US of A sa til meg "don't sit at home and cry over lost love
when you can put on some eyeliner and break young girls hearts all over Europe!"
Har dere en ledig plass?
Vi har alltid hatt lyst på en pålitelig og utover nattesøvnen engasjert type til å ta seg av
managing, booking, filming, merch og bilkjøring. Så dersom du innehar minst tre av disse egenskapene
er det bare å møte opp på Møllenberg tirsdag morgen! Hehe.
Onkelen til Andy Licious, den gamle trommisen vår, var en sånn fyr. Han var prikk lik NOFX-manager Kent,
men dessverre bare opptatt av sitat; "Pæng!" ; sitat slutt. Hehe. Ikke mannen for oss, der altså. Han endte opp
som manager for WigWam, og når de var ferdig med GP-sirkuset slutta han. Da var det ikke mer "pæng" å hente der. Hehe

Hehe, neste gang. Dette er jo den andre turen deres nedover kontinentet, og jeg vedder på at det
ikke blir den siste. Føler du at bandet er klar og hva blir eventuelt neste steg?
Bandet har sjelden vært bedre, og vi gleder oss som små barn som skal være hjemme alene
uten barnevakt. Vi har hatt så mye slit og ekstraarbeid at jeg tror denne turnéen vil bli avgjørende
for hele framtida vår. Ikke på grunn av ville publikumstall og Beatles-tilstander, men fordi vi er et band
som elsker å spille live og dra på tur. Når sånne band blir stengt inne i øvingslokalet for lenge, blir vi som
en deprimert tiger i bur. Etter hvert som vi har fått pakker med ny merch, paller med den nye plata,
og turnéen har nærmet seg, har vi merket en betydelig humørstigning i gruppa. Det er dette vi lever for,
og det skal bli jævlig godt å få "lufta" seg litt før begynner å jobbe mot neste skive. Vi har allerede
et par halvferdige låter på gang, så det spirer og gror! Etter en periode med tvil er jeg nå hundre prosent
sikker på at dette er ikke det siste du hører fra Slömber!

Interview made october 3, 2009 by Ringo Kid

- www.slomberville.com
- myspace.com/slomber
- Slömber - Dirty Drinks & One-Night Stands review