Daniel Trustrup Røssing
(23) har hatt et eventyr av en sommer som turnépianist for selveste Chuck Berry.
Vi tok en prat om sommeren med legenden, kinamat og et friskt framstøt mot Norah
Jones.
I mars i år dro Daniel
Røssing fra lille Skogn i Nord-Trøndelag til Oslo for å se sitt store idol,
Jerry Lee Lewis.
Gjennom noen kjente i pianistens fanklubb klarte Røssing å komme seg inn under
konsertforberedelsene. Der var det
noen andre snille Lewis-fans som spurte bandet om Daniel kunne få traktere
tangentene under lydsjekken; svaret var ja.
Som om alle positive tilfeldigheter var samlet på én gang var det også en
representant for Chuck Berry der
med oppdrag å holde øynene åpne etter en pianist til sommerens turné i
Skandinavia.
Et par telefoner og noen måneders venting senere var det hele et faktum;
Daniel Røssing hadde fått sommerjobb hos rockens gudfar Chuck Berry.
The brother of Chucky
Hatt en fin sommer,
Daniel ?
- Hehe, ja det kan du si.
Hvordan var det
første møtet med ”bestefar” Berry ?
- Jeg fikk aldri verken møtt eller øvd med ham før vi sto på scenen i Oslo.
Da var det bare å holde ørene åpne
og henge seg på. Den første gangen jeg snakket med ham var under middagen i
Karlstad dagen etterpå.
Vi var på kinarestaurant, og han trodde jeg tullet da jeg sa at jeg aldri hadde
smakt kinamat. ”Du kommer garantert
til å elske det”, sa han. Selvfølgelig bestilte de noen sære greier som jeg ikke
likte i det hele tatt,
men jeg måtte jo spise det for å gjøre et godt inntrykk. Ha, ha.
Hvordan var han som
person ?
- Han var veldig stille og holdt seg mye for seg selv.
Jeg fikk et tips fra de andre om
å ikke kontakte ham, men la han ta initiativet til eventuelle samtaler.
Visste ikke hvem Status Quo var
Fikk du sett noen
konserter selv i sommer da ? Dere spilte jo flere kvelder med Status Quo.
- Jeg fikk
aldri sett Status Quo, for vi kjørte alltid rett etter at vi gikk av scenen. Jeg
har egentlig aldri hatt noe
forhold til dem. Jeg traff de hele tiden backstage, men i begynnelsen visste jeg
jo ikke hvem de var en gang.
De var veldig trivelige da.
Ellers var jeg i Oslo og så Norah Jones. Det var virkelig bra. Jeg skulle til
Hellas og spille i en uke etterpå,
så jeg prøvde å invitere med meg Norah ned dit, men det gikk ikke så bra. Men
det er lov å prøve seg. Ha, ha.
Interview by **Billy McBarbie**
English Translation:
To Trondheim with Chuck
Berry in November
(The gig here
never happened, but the title's so cool, so we're keeping it!)
Daniel Trustrup
Røssing (23) has had quite a summer touring with Chuck Berry.
We had a chat with him about the summer with the living legend, chinese food
and a move on Norah Jones.
In march 2007, Daniel
Røssing from the small town of Skogn, Nord-Trøndelag, went to Oslo
to see his big idol, Jerry Lee Lewis. Through a few good connections he managed
to
get in for the gig rehearsals. A couple of nice Lewis fans asked the band if
Daniel could play the piano
during the soundcheck, and they agreed.
As it happened, a representative for Chuck Berry was there on the look out for a
piano player for the
upcoming summer tour of Scandinavia. After a couple of phone calls and a few
months waiting,
it was all settled and Daniel got the gig.
The brother of Chucky
Had a nice summer,
Daniel ?
- Hehe, yeah you can say that.
How was your first
meeting with "grandpa" Berry ?
- I never got to meet him or rehearse with him before we were on stage in
Oslo.
Then it was just pay attention and join in. The first time I spoke with him was
during dinner
in Karlstad the day after. We were at a Chinese restaurant, and he thought I was
kidding when I said
I'd never tasted Chinese food. "You'll love it" he said. Of course, they ordered
something weird which
I didn't like at all, but I had to eat it to make a good impression, haha.
How was he like a
person ?
- He was very quiet and kept himself to himself much of the time.
I got a tip from the others not to get in touch with him, but wait till he
contacted me.
But you did have some
kind of connection ? On stage you were praised up in the sky ?
- Hehe, yeah, we did get a little connection. He just called me "My brother"
. One day, we were on
the ferry between Moss and Horten, on the way to Lamgesund, Chuck was eating and
I was sitting
on a bench on my own. Suddenly, he stopped eating, put his knife and fork down
and burst out:
"Now I'm gonna go sit with my brother!"