WINGS OVER LONDON 1979
En gang
utpå høsten 1979 leste jeg i NME(New Musical Express) at Wings skulle legge ut
på en turne
i Storbritannia mot slutten av året. Glimrende, tenkte jeg. I annen halvdel av
70-åra pleide jeg
å reise på en ukes pakketurer til London hver vinter, og jeg prøvde å legge opp
ukene slik at jeg
fikk med meg noe spesielt. Nå kunne det jammen bli noe veldig spesielt. Det var
lenge siden Paul McCartney
hadde hatt turne nå. Den forrige gangen var Wings Over America turneen sommeren
1976.
Men det var
flere ting som måtte ordnes først. Første bud ville være å ordne en ferieuke på
den jobben,
Gramo-Rack AS, jeg hadde på den tida. Gramo-Rack AS var en distributør av plater
og kassetter.
Da det etter hvert viste seg at London-konsertene skulle være i begynnelsen av
desember, skjønte jeg fort
at det ikke ville være så veldig populært der. Det var den mest hektiske
perioden i året. Massevis av musikk
skulle ut til forhandlerne for julesalget, og det var ofte spørsmål om overtid
på kvelder og i helger.
Og nå skulle jeg be om fri! Men det ordnet seg heldigvis – etter hvert.
Det var kun en måte å komme seg til London på innenfor mine økonomiske rammer,
en ukes pakketur.
Vanlige flybilletter var veldig dyre – og så ville hotell også komme i tillegg.
Rimelige weekendturer eksisterte ikke
den gang. Det var nå bare å håpe at det var noen ledige plasser i en travel
førjulstid. Det var langt fra sikkert.
Dette var i de dager hvor det var veldig billig å handle i London og mange dro
dit for å kjøpe billige julegaver. Priser på
plater f. eks. var ned mot det halve av hva de kostet her hjemme. Men det ordnet
seg etter hvert med en tur og –
og ikke bare det. Slik turneen var lagt opp ville jeg kunne få med meg inntil 4
Wings-konserter. Hvis jeg fikk
ordnet meg billetter da! Billetter på den tida var mer enn noen tastetrykk på
PC-en og et VISA-kort unna.
Det lot seg ikke praktisk gjøre å skaffe billetter fra Norge. Billetter måtte
kjøpes der borte når jeg kom dit.
Wings hadde
lagt opp til en 19 dagers turne, med start 4 dager i Liverpool fra 23. november
og med
avslutning i Glasgow 17. desember, med London-konsertene fra 3. desember til 10.
desember. Før offisiell turnestart
var det en generalprøve på Liverpool Institute der elever ved skolen fikk gratis
adgang. McCartney hadde selv
gått på denne skolen og senere skulle han få i gang LIPA der.
Pakketurer var, da som nå, basert på at to personer reiste sammen, og jeg fikk
med en kamerat, Tom Pedersen,
som reisefølge. Han ville også gjerne dra på McCartney-konsert, men sa at kun en
konsert fikk holde for hans del.
Greit nok. Jeg foreslo at vi kunne gå sammen på den siste konserten. Jeg skulle
nok klare meg fint på egenhånd de andre dagene.
Den første konserten var i Lewisham Odeon. Lewisham ligger sørøst i London, ca.
5 km. sør for Greenwich,
og jeg måtte ta lokaltoget dit. Da jeg hadde funnet toget og satt meg ned der,
var jeg selvfølgelig veldig spent om det var
mulig å skaffe seg billetter. Eller rettere sagt, hva jeg måtte ut med. Det var
alltid ”scalpers” utenfor konsertstedene i London.
Da jeg kom ut på gata i Lewisham, merket jeg fort at det var ivrige
billettselgere der. Det tydet på kjøpers marked.
Jeg spurte noen om prisen, men det var flerdobbelt pris. Jeg var allikevel
fristet til å kjøpe, men bestemte meg for å snuse
litt rundt først. Risikoen var da at billettene ville gå, men den sjansen kunne
jeg ta siden det var flere konserter på gang.
Etter hvert
forsto jeg at det var en god del billetter i omløp og at jeg ikke trengte å
betale så veldig mye mer
enn vanlig pris. Da jeg fikk et tilbud jeg synes var godt nok, bare litt over
pålydende, slo jeg til og gikk inn.
Det var en gitarist/komiker med navn Earl Okin som sto for oppvarmingen, uten at
jeg brydde meg noe særlig om det,
før teppet gikk opp for Wings. Bandet besto av Paul og Linda McCartney, Denny
Laine, Laurence Juber og
Steve Holly og 4 blåsere, herav Howie Casey. (Howie Casey var tidligere medlem i
Derry and the Seniors,
det første Liverpool-bandet som dro til Hamburg)
Showet startet med et halvminutts intro av blåserne og gikk direkte over i ”Got
To Get You Into My Life”,
en låt som aldri hadde vært spilt live av McCartney før denne turneen. Publikum
var selvfølgelig i ekstase
etter å ha fått servert denne godbiten som åpningsnummer, men holdt seg på eller
ved sitteplassene sine.
Det første som slo meg var hvor veloppdragne publikum var. Det var svært få som
prøvde å komme seg
nærmere scenen, og de som forsøkte seg ble raskt plukket opp av vaktene og
geleidet tilbake til sin plass.
Et halvt år i forveien hadde Wings gitt ut LPen ”Back To The Egg”, og det var
ikke annet å vente at det
ville være flere låter derfra. Allerede som neste låt kom ”Getting Closer”.
Tilsammen skulle det bli fem
”Back To The Egg”-låter og pussig nok var alle hentet fra side 1 på LPen, den
som hadde en etikett
med et bilde av et speilegg og benevnt som ”sunny side up”.
Bandet låt veldig bra og låtene lå stort sett tett opptil studioversjonene, slik
som McCartney har for vane.
Men jeg synes jeg satt for langt bak i salen og prøvde å snike meg framover, men
vaktene var på hugget
så det lyktes meg ikke før mot slutten av konserten. Da sto jeg faktisk rett
foran McCartney,
så nære at jeg kunne tatt på han hvis jeg strakk ut hånda.
Høydepunkter
på konserten for meg var selvfølgelig de gangene han tok fram Beatles-låter.
Dette var
i de dager hvor han ikke var raus med disse. Av de 22 låtene som ble framført,
var det kun 4 fra
Beatles-katalogen. I senere tider, hvor Beatles-låtene alltid er i stort
flertall, hender det faktisk at jeg savner
”gode gamle dager” med masse Wings-materiale. Litt før midtveis i konserten kom
en av de Beatles-låtene
jeg alltid har hatt en helt spesiell sans for, ”The Fool On The Hill”. Denne
også for første gang
framført live av McCartney under denne turneen.
En stor overraskelse i repertoaret var ”Hot As Sun” fra det første McCartney
soloalbumet, nå arrangert
i et mye raskere tempo og med blåsere på slutten i nærmest dixieland- stil. En
veldig bra versjon!
En cover av Eddie Cochrans ”Twenty Flight Rock” var en annen overraskelse. Denne
låta har en helt spesiell plass
i (pre-)Beatles-historien. Dette var en av låtene som McCartney spilte for John
Lennon ved deres første møte i 1957
og som etter hvert ordnet han plass i The Quarrymen. Lennon var den gang
spesielt imponert over at
McCartney kunne hele teksten. Selv var Lennon ikke så nøye med å lære seg hele
tekster på den tida.
I midten av november, rett før turnestart, gav McCartney ut en solosingle. Litt
pussig egentlig siden han ellers
på den tida var nøye med å påpeke at han var et medlem i Wings og ikke
soloartist. Singlen var en ren julesingle
med en nyskrevet julesang ”Wonderful Christmastime” på A-siden. Denne låta var
også med i showet, og da ”snø”
drysset ned over scenen og bjeller ble tatt fram, ble det noe i nærheten av
litt julestemning og.
“Do you fancy hearing one that hasn’t been released yet” spurte McCartney mot
slutten av konserten. Og så kom
”Coming Up”. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes låta var ganske masete og rotete
da jeg hørte den live før den ble
utgitt på plate. Og da McCartney senere fikk laget den suverene promovideoen
hvor han for første gang etter Beatles
virkelig flørter med Beatles-myten ved å ta på seg en krageløs Beatles dress,
gre Beatles sveis, plukke fram felebassen
og generelt spille Beatle-Paul, skulle den bli en av mange personlige
McCartney-favoritter for meg. Da McCartney
gav ut ”Coming Up” som single, innehold den både en studioversjon og en live
versjon fra denne turnen. Live-versjonen
ble tatt opp på turneens siste dag, i Glasgow 17. Desember. Det var denne
versjonen som gikk til førsteplass på
singlelista i USA. I England var det studioversjonen som slo best an, med en 2.
plass der.
Så ble vi
introdusert for en nytt ”bandmedlem” – Robbo. Robbo var en sølvfarvet robot med
blinkende lys, på størrelse med en stor støvsuger og bidro med rytme og effekter
på neste låt, singlen som ble
gitt ut på vårparten samme år, ”Goodnight Tonight”. Etter låta forsvant Robbo
like kjapt som han kom
og har aldri blitt sett siden denne turneen.” Yesterday”, framført av kun
McCartney med kassegitar og et blåsearrangement,
”Mull of Kintyre” og tilslutt ”Band On The Run” var ekstranummere til vill
jubel. Så var det slutt – for denne gang.
Men allerede to dager senere var det klart for en ny konsert, denne gang på The
Rainbow, Finsbury Park.
Konserten var identisk med den første, selv pratinga mellom låtene var som
tidligere. Heller ikke denne gang
ble det noe problem å skaffe billett. Jeg banet meg forbi sleipe
svartebørsselgere og spurte i luka
om det tilfeldigvis var ledige billetter igjen – og det var det.
McCartney avsluttet turneen med 4 konserter på Wembley Arena, og jeg kunne få
med meg konsertene
både 7. og 8. Desember. Men jeg bestemte meg for å droppe den 7. og kun gå 8.
Desember. Heller ikke da
var det noen problemer med å skaffe billetter. Ved å ha litt is i magen og vente
til konserten akkurat hadde startet,
ble det billetter under ”face value” fra en desperat billettselger utenfor. Også
denne konserten var helt lik de to foregående.
Alle dager hadde f. eks. McCartney sagt at Denny Laine var spesielt sprek ”denne
kvelden” og ville rulle forlengs over flygelet.
Dette skulle vise seg å bli den siste Wings-turneen. Det eneste Wings gjorde
live etter dette,
var Kampuchea-konserten i Hammersmith Odeon 29. desember. Før disse konsertene
som gikk over flere dager,
var det for øvrig et vilt pressehysteri om en mulig Beatles-reunion på scenen.
En Wings Japan-turne var planlagt fra 21. Januar 1980 og ryktene gikk om både
Europa og USA
etter dette. Slik skulle det ikke bli. McCartney ble arrestert og ble sittende
10 dager i fengsel for
270 gram ”ekstra bagasje” da han ankom Tokyo 16. januar. Det skulle gå nesten 10
år før McCartney
dro på neste turne, med en før-premiere i Drammenshallen 26. september 1989.
Er du interessert i å høre Wings opptak fra 1979-turneen, finnes flere
uoffisielle utgivelser. Jeg har 3
i min samling, 2 på dobbelt LP fra gamle dager og en dobbel CD jeg kjøpte på
Beatles-week i Liverpool i fjor.
Den ene dobbelt LPen heter morsomt nok ”Live In Tokyo” og ser ut som japanske
LPer gjør. Dobbelt-CDen
er virkelig å anbefale. Jeg vil faktisk gå så langt som å kalle den et ”must”
for McCartney-fans. Dette er det eneste
fulle live-repertoaret McCartney gjorde mellom 1976 og 1989 og i super
lydkvalitet. Se etter en rød-brun sak
med tittel ”Last Flights”. Som bonus er det med live opptak fra 1972 & 1973 og
”Kampuchea”-konserten. Spesielt
artig er det jo at det er fra nettopp denne konserten ”Coming Up” som gikk til
topps i USA, er hentet.
2. september 1980 var det en konsert med Denny Laine på Club7 i Oslo. Med i
bandet var
Wings-trommis Steve Holly. Jeg pratet litt med ham og spurte bl.a. om hva som
skjedde med Wings videre.
I mellomtiden hadde jo McCartney kommet med solo LPen McCartney II. Han var litt
usikker på det,
og det med rette. Våren 1981 var det helt slutt på Wings, også i studio, etter
bl.a. å ha jobbet
med en planlagt ”Cold Cuts” (McCartney & Wings rariteter) utgivelse tidlig på
året.
Wings spilte (når først utgitt på plate)
Got To Get You into My Life
(Revolver LP 1966)
Getting Closer
(Back To The Egg LP 1979)
Every Night
(McCartney LP 1970)
Again and Again And Again
(Back To The Egg LP 1979)
I’ve Had Enough
(London Town LP 1978)
No Words
(Band On The Run LP 1973)
Cook of the House
(Wings At The Speed of Sound LP1976)
Old Siam, Sir
(Back To The Egg LP 1979)
Maybe I’m Amazed
(McCartney LP 1970)
The Fool on the Hill
(Magical Mystery Tour EP 1967)
Let It Be
(Single 1970)
Hot As Sun
(McCartney LP 1970)
Spin It on
(Back To The Egg LP 1979)
Twenty Flight Rock
(1957, Eddie Cochran)
Go Now (Opprinnelig
med Bessie Banks 1963), single
utgitt med Moody Blues med
Denny Laine på vokal 1964, nådde førsteplass i England)
Arrow through
Me (Back To The Egg LP 1979)
Wonderful Christmastime
(Single 1979)
Coming Up
(Single 1980)
Goodnight Tonight
(Single 1979)
Yesterday
(Help LP 1965)
Mull of Kintyre
(Single 1977)
Band on the Run
(Band On The Run LP 1973)
Kunne godt
klart meg uten: ”Cook Of The House”
Høydepukter: Alt Beatles, først og fremst
Savnet: Noe fra RAM (Til sammenligning var det 3 låter fra McCartney LPen)
Burde vært med: ”Daytime Nighttime Suffering” (Baksiden på ”Goodnight Tonight”)
En av de roligere ”Egg”-låtene?
Kilder:
- Bok: The
Beatles After The Break Up 1970-2000 (ISBN-0-7119-7520-5)
- Bok: Paul McCartney, The Songs He Was Singing (ISBN-0-9544528-0-1)
- Live-opptak fra turneen: Wembley Dec. 7th. og Glasgow Dec. 17th.
- Wikipedia, the free encyclopedia (internet)
Av Rune Holtet