WINGS OVER EUROPE 1972

Paul McCartney til Oslo i august.

 The Beatles kom aldri til Norge selv om de spilte både i Sverige og Danmark. Forventningene var
derfor store da det i midten av juli 1972 ble opplyst at Paul McCartney og Wings skulle holde
to konserter i Njårdhallen på Makrellbekken i Oslo, onsdag 9. august.
   Billettene til det som etter hvert viste seg å bli kun en konsert, ble lagt ut i Dagbladsentralen
i Akersgt. torsdag 3. august kl. 8:30 og kostet fra 10,- til 45,- kr.

På den tiden var det ikke mulig å gjøre annet enn å stille opp personlig for å få tak i billetter,
en klar fordel for oss som bodde i Oslo. Jeg ankom Dagbladsentralen i Akersgt. hvor billettene var lagt ut
ca. en time før åpning og det var kun en liten klynge med folk der og snart var min billett på rad 3 og sete nr. 17 sikret.

Wings first flight

På slutten av Beatles-perioden var Paul spillesugen. Han foreslo for de andre at de skulle spille
på små steder under ukjente bandnavn. Og da teppet gikk opp og folk ventet et skranglete studentband,
skulle Beatles stå der. Det ble det selvfølgelig aldri noe av.

Men ideen om de "hemmelige" konsertene, tok Paul delvis med seg til Wings. 8. februar 1972 dro 2 biler
oppover motorveien fra London. Planen var å finne et universitet, stoppe der og spørre om de kunne spille
på stedet. Utpå ettermiddagen ankom de Nottingham og fikk tilbud om å spille til lunch neste dag.
Billettene kostet 50 pence og ca. 700 studenter fikk anledning til å se Paul spille for første gang for et
betalende publikum siden den siste Beatles-konserten i Candlestick Park, San Francisco 29. august 1966.
Til sammen spilte Paul og Wings 11 steder på denne spesielle turneen og bandet besto av Paul, Linda McCartney,
Denny Laine, Henry McCullough og Denny Seiwell.

Spesielt Linda fikk gjennomgå i media på den tiden. Kanskje ikke så rart siden hun erstattet Lennon
som McCartneys nærmeste musikalske parter uten å ha noen som helst musikalsk erfaring fra før.

Vinger over Europa

Når "Wings Over Europe" turneen ble annonsert, var det ikke inkludert en eneste konsert i Storbritannia.
Ryktene gikk om at McCartney var sur på britisk presse og av den grunn ikke vil spille der. Offisielt het det
at siden Wings var et relativt nytt band, ville de først "spille seg inn” andre steder enn på hjemmebane.
(Det skulle senere vise seg å stemme. Wings turnerte England og Skottland sommeren 1973)

Paul hadde gitt beskjed at han kun ville spille på små steder, med max. 3.000 personer. Dette samt
at turnelederen John Morris, en av arrangørene og konferansier fra Woodstock-festivalen i 1969,
mente at gigantfestivalenes tid var over grunnet dop og vold, skulle etter hvert bringe dem til Njårdhallen
hvor kapasiteten var ca. 2.500 plasser. (Men John Morris, du tok nok feil der!) Og greit var det
fordi hadde Paul ønsket å spille et større sted i Oslo, ville det nok ikke blitt noen konsert fordi det rett og slett
ikke fantes muligheter for konsertlokaler i Oslo med større kapasitet på den tiden.

"Wings Over Europe" startet med en friluftskonsert med et publikum på ca. 2.000 i Chateau Vallon
i Toulon, Frankrike  9. juli. Første del av turneen inneholdt flere konserter i Frankrike og deretter
konserter i Tyskland og Sveits. Siste uka i juli var det "sommerferie"  

1. august var det på'n igjen med konsert i KB Hallen i København og deretter
sto Finland, Sverige, Norge, Tyskland igjen, Nederland og Belgia på programmet.

Siden det var sommer og det ble mye busskjøring rundt om Europa, hadde ikke Paul lyst til å
sitte "innesperret" i flere uker mens solen skinte utenfor. Det ble derfor anskaffet en 2 etasjes rød
"London buss" hvor taket ble skåret av og øverste etasje bekvemt innredet som soldekk med madrasser o. l.
Bussen ble deretter ommalt og dekorert med friske farger, tegninger og "Wings Over Europe" logo.

Oslo, onsdag 9. august 1972

   9. august ankom ekvipasjen Oslo og Njårdhallen etter en konsert i Ørebro i Sverige kvelden før.
Det var en fin sommerkveld og utenfor Njårdhallen som var stedet for rockekonserter på den tiden,
var forventningene skyhøye. Ønsker og rykter gikk om mulige Beatles-låter, men vi som hadde
fulgt med i timen visste jo at det ikke kom til å skje. Faktisk var Paul så lei Beatles-stempelet på den tida
så dersom en journalist spurte om Beatles eller  John Lennon, ble McCartney pottesur og avsluttet gjerne
intervjuvet der og da. Han mente at bl.a. Beatles tilhørte fortida og var et avsluttet kapittel for ham (den gangen).

Nå var det ingen fare for at noe intervju brått skulle bli avsluttet i Oslo i 1972, rett og slett
for at Paul ikke var interessert i å gi noe intervju i det hele tatt,
bl.a. fordi programmet var hektisk med 5 konserter på 5 dager - og en familie på slep.

Det hele var med andre ord temmelig forskjellig fra turneer de siste årene hvor det gjøres
arenakonserter, Beatles-låter er i flertall og Paul mer enn villig og uoppfordret snakker om Beatles.

2509 billetter sies å være solgt til konserten i Njårdhallen og det var intet oppvarmingsband
eller "pre-show". Et stort teppe dekket scenen, og det var mange forventningsfulle
fjes å se som ventet på å se og høre en (ex-)Beatle for første gang.

Samtidig som sceneteppet begynte å gå opp, hørtes introen på "Eat At Home" og der sto han da
i levende live. Det var jo nesten litt uvirkelig, for første gang, å være kun få meter fra sin største helt.
Volumet var høyt, på grensen til smerteterskelen. Men etter tidligere å ha sett både Deep Purple,
Black Sabbath og Ten Years After samme sted, hadde en jo fått litt trening på å takle det. Andre hadde
raidet medisinskapet hjemme for beskyttelse og bl. a. Vidar Lønn-Arnesen ble observert med bomull
hengene ut av øra. (Det var nok ikke så høyt på Jim Reeves)

Neste låt var også fra "Ram", nemlig "Smile Away". Publikum var elleville av begeistring,
men satt foreløpig godt plassert på stolene sine. Deretter var det tid
å roe det hele litt ned med "Bip Bop" - den første ekte Wings-låta.

Foran hver låt var spenningen selvfølgelig stor. Kommer det en Beatles låt nå? I stedet for kjente
Beatles-låter, skulle vi bli servert det helt motsatte, totalt ukjente låter. F. eks. en låt som "1882"
har aldri kommet ut. "The Mess" kom ut senere - tatt opp live fra Nederland noen dager etter.

McCartney vekslet som alltid mellom gitar, bass og piano. Denny Lane tok over bassen
når det trengtes. Siden Wings var et demokratisk band fikk både Denny Laine, Henry McCullough
og Linda slippe til. Laine med "Say You Don't Mind" og "I Would Only Smile", McCullough
med instrumentalen "Henrys Blue" og Linda med "Sea Side Woman" - alt ukjent på den tiden.

På de gitarbaserte låtene var gitarlyden litt vel høy og flere ganger druknet vokalen. Noen bemerket
at platestudioene i London var en mer egnet plass for McCartney.
Men så var jo aldri Njårdhallen kjent for godlyd da - heller det motsatte.

1972 var et relativt dårlig plateår for McCartney/ Wings-fans. Mens det året før ble gitt ut 2 LPer,
"Ram" og "Wings Wild Life", og året etter "Red Rose Speedway" og "Band On The Run”,
kom det ingen LP i 1972. Men helt tørke var det ikke i og med at vi fikk servert 3 klassiske singler.

Men McCartney hadde vært i studio og spilt inn det som senere skulle bli utgitt på "Red Rose Speedway".
En låt var han spesielt stolt av. Ja, han gikk så langt som å kalle den sin nye "Yesterday". Det var en
kjærlighetssang til Linda og "My Love" fikk sin premiere på denne turneen. Høydepunktet for meg
var imidlertid en annen låt, "Maybe I'm Amazed".

Avslutningen ble et rent rock & roll fyrverkeri og folk strømmet mot scenekanten. De som ventet
på en Beatles-låt fikk sitt ønske halvveis oppfylt. Som ekstranummer dro han til med
"Long Tall Sally" - temmelig lik Beatles-versjonen 8 år tidligere.

Konserten varte i ca. 2 timer og 20 låter med en pause midtveis. Litt "kino" fikk vi også med oss
siden det i 2. halvdel av konserten ble vist en film i bakgrunnen med romferd, vulkanutbrudd,
vakre naturbilder, stupere i Acapulco og måker i flukt.

Omtalene i avisene neste dag var gode, McCartney var fornøyd og det ble ikke gjort noen poeng
av manglende Beatles-låter. Som McCartney selv sa: Beatles var mitt forrige band -
og Wings er mitt nye - og dette ble godtatt. Det som var av dårlig kritikk gikk på lydkvaliteten og lydnivået. 

”Hektat av polisen”

   Neste dag var det konsert i Scandinavium i Göteborg og etter den konserten ble det trøbbel.
De svenske tollerne hadde nemlig kommet over post fra London til Paul i Gøteborg som inneholdt
litt "veggie" av den litt sterke sorten (164,6 gram topp kvalitet, red. anm.). Paul, Linda, Denny Seiwell
og en sekretær ble tatt inn til avhør hos politiet. I begynnelsen nektet de kjennskap til saken og sa at det
var noen utenforstående som hadde sendt dem noe de ikke hadde kjennskap til. Men når politet truet med
å holde dem tilbake i Sverige, noe som kunne få konsekvenser for resten av turnen, innrømmet de at de
nok likte å fyre opp noen "bønner" i ny og ne, betalte noen bøter og dro videre. Etter hvert ble det kjent at
det regelmessig hadde vært "post" fra London under turneen og dette nok var tenkt å være en grei måte
å motta forsyninger rundt om i de forskjellige land. 

Inn for landing

Og dersom du trodde Paul hadde lært av denne episoden, kan du undersøke hva som skjedde
16. januar 1979 på Narita International Airport i Japan, en affære som nok kan regnes som den siste landingen til Wings.

YouTube - Wings in Oslo (Filmed by Rune Holtet)

Av Rune Holtet