JACKIE LOMAX OG ALAN WHITE LIVE I LIVERPOOL
“Jeg dro med søsteren min til London i 1970 med et stjålet pressekort. Vi kom
inn på alle
de hippeste klubbene i London den sommeren og så alle band som fantes. Men, det
var en kveld
på The Speakeasy som jeg aldri glemmer. Det var en double-bill med Tyrannosaurus
Rex
og Jackie Lomax. Den gigen var magisk! At Jackie Lomax aldri ble superstjerne er
like urettferdig
som at jeg ikke greide det med Dolls i 1973. Jeg spilte Jackie Lomax's Apple lp
(”Is this what you want?”)
i filler da jeg kom hjem til Noo Yawk, sent den høsten."
- Johnny Thunders til undertegnede i 1987.
Fredag 28.
august var vi vitne til en stor konsert på The Academy i Liverpool.
Konserten hadde vært
lenge utsolgt og jeg hadde vel mer eller mindre gitt opp håpet om å komme inn.
Jeg har jo møtt både
Jackie Lomax og Alan White mange nok ganger til at de ”kjenner” meg, men jeg
ville helst ikke mase
på dem om gjesteliste. En annen ting var også det å få tak i dem på forhånd med
så tight security.
Dette så ikke lovende ut, men det var da hedersmannen Terje Solbakken,
også kjent som
kongen av Drammen, kom og solgte meg en billett til pålydende pris. Gud velsigne
deg, Terje!
Apple-legenden Jackie Lomax åpnet showet med
sitt fantastiske band og han ble tatt
veldig godt i mot. Selv om Jackie nå bor i LA er han fortsatt Liverpool-gutt
i hjertet sitt. Konserten besto av
moderne klassikere som ”Sour Milk Sea”, Going Back To Liverpool og ting
fra den siste 2009 utgaven
av hans ”The Ballad of Liverpool Slim… Plus”. Her må man nevne låter
som”There` s a Woman”,
Free At Last”, ”The Blues Made Me Do It” og ”Friend – A – Mine”, den nydelige
balladen han skrev
til sin avdøde venn, George Harrison. Jackie hadde en fortid i den
legendariske gruppa The Undertakers,
og saksofonisten Brian Jones er nå med i Jackies band. Jeg har møtt Jackie Lomax
mange ganger før og han er
en mann med mange talenter, men denne kvelden overrasket han stort med det nye
bandet sitt. Bra jobba, Jackie!
Neste
band ut er Apple Jam som for tiden operer som Alan Whites backing-band. For det
store publikum
er vel Alan mest kjent som trommeslager i YES og er også rangert i verdenseliten
av musikere. Etter et bra
oppvarmingssett entrer Alan White scenen til stormende jubel og første låt er
”Wah Wah. Alan var trommeslager
i Plastic Ono Band og spilte i tillegg på George Harrisons ”All Things
Must Pass” trippel-lp. Men, som han sier
til meg da jeg treffer han et par dager senere, at han ”var like glad i George
som i John Lennon!” Topp versjoner
av ”Crippled Inside” og ”Dark Horse”. Alan White var mannen som spilte trommer
på gullrekka ”Instant Karma”,
”My Sweet Lord” og ”Imagine”. Prøv å slå den! En vidunderlig aften i den hellige
by. Takk og hei til Gullsmeden og Ivar S.
