THE SEASON OF THE SCAVENGER

– BOB Dylan’s NEW YORK CITY

Det er alltid hyggelig med en tur til New York City. For den musikkinteresserte har
metropolen en masse interessant å by på. Det være seg jazz, New York-punk eller bare
en tirsdagskveld i Madison Garden for å se Tom Petty and The Heartbreakers. Siden
Bob Dylan i sommer er ute på turne for første gang på en liten stund, inviterer jeg deg herved
på en rusletur rundt i NYC for å kikke på historiske ”Bob-steder”. Såkalte Dylanologer
har nok kjennskap til denne ruta, men de fleste har kanskje ikke vært på noen av de
følgende stedene. Flesteparten av stedene ligger i Greenwich Village,
og alle så nær som ett har gangavstand.

Begynn gjerne rundturen på:

White Horse Tavern – 567 Hudson Street (I krysset av W11 St. /Perry Street)
Her var Robert Zimmerman den aller første kvelden han ankom New York City i 1961.
Primærårsaken til dette var at stedet i sin tid var et vannhull for folk som Dylan Thomas og
senere Jack Kerouac. Begge disse kjempene var store favoritter av Dylans.

   

Village Vanguard - 178, 7th Ave (på Perry Street)
Liker du jazz er dette stedet for deg. Eksistert siden midten av 30tallet. John Coltrane spilte
sågar inn en live-lp her i 1961. Bob Dylan opptrådte aldri her, men siden han pleide å besøke
stedet tar jeg det likevel med. Min far besøkte denne legendariske kjellerklubben sent 1962 og
støtte tilfeldigvis på Tiny Tim og en ung overvektig pike. Damen som hadde vanskeligheter
med å forsere døra pga. vekten, ble tre år senere kjent under navnet Mama Cass Elliott.

Electric Lady Studio 52 W 8th Street.
Egentlig ikke et Bob-sted, men jeg tar det med likevel. Jimi Hendrix kjøpte stedet for og kunne
jobbe med produsenten Eddie Kramer i NYC. En stor innvirkning på kjøpet var at det
befinner seg en leilighet i samme bygning som studioet. Ble Jimis versjon av ”All Along The
Watchtower” innspilt her?

Washington Square Hotel
Befinner seg på 101 Waverly Place og het tidligere Hotel Earle. Her bodde Bob på den tiden
han hadde et forhold til Joan Baez.

1 Sheridan Square.
Boligblokk hvor Dylan bodde hos sin venn Miki Isaacson. Her bodde også Suze Rotolo hos
sin mor. Etter å ha bodd en tid hos Isaacson flyttet Bobby inn til Suze.

Jones Street
Her tok Don Hunstein det klassiske omslagsbildet til ’The Freewheelin’ Bob Dylan”. Stedet
ligger mellom Bleecker St.og West 4th Street. Bobby og Suze Rotolo går mot West4th.

       

161 West 4th Street
 Dylans første New York leilighet (1961 - 64).
”You got a lot of nerve, to say you are my friend. When I was down you just stood there grinning”.   
Her skrev Bob “Positively 4th Street”. Denne sangen var ikke rettet til en spesiell person
slik det kan høres ut i teksten, men til hele protestbevegelsen i The Village, en scene som Bob
mente var hyklerisk og falsk.

94 MacDougal Street
Bob Dylans hus i byen i tiden 1969-71.
Husker dere A. J. Weberman? Fanatikeren som ble kjent for å rote i søpla til Bob. Utenfor
dette huset gasset The Scavenger seg i søppelkassene til Bob. Jeg mener å huske at han
sendte fangsten til Rolling Stone. En gang samlet A. J. en stor mengde mennesker ute i den
trange gaten, men han selv sto og skrek i en ropert. På Bobs 30-årsdag overleverte han en
kake pyntet med 30 kanyler komplett med 20 milliliters pumpe til Dylan. Weberman hevdet at
Dylan var en junkie. Bob prøvde å hjelpe den forvirrede personen ved å tilby ham en jobb.
A. J. takket selvfølgelig nei!
   Noe langt mer hyggelig skjedde omtrent på denne tiden, nemlig et møte mellom to giganter.
Da John Lennon og Yoko Ono flyttet til The Big Apple 31. august 1971, var det Bob som
viste John rundt i The Village. Tenk deg å møte de to særingene der på gata!
   Senere fikk visstnok også Lennon føle The Scavenger på nakken.

116 MacDougal Street – (tidligere) Gaslight Cafe.
Alle Bob-fans kjenner til eller har hørt dette gamle opptaket fra 1962. Den kom allerede på
piratplate tidig på 70tallet. Husker spesielt en god versjon av ”A Hard Rains Gonna Fall”.
I dag kjøper du den på Starbucks Coffee! Undres hvem som er de virkelige piratene.

114 MacDougal St – (tidligere) Kettle of Fish bar.
Her møtte Jimi Hendrix sitt store forbilde en kveld i 1966. Jimi og Dylan pratet lenge sammen
i dette lille kjellerlokale. I dag er stedet en salat-bar.

Café Wha, 115 MacDougal Street.
Er vel i ettertid mest kjent som det stedet der Animals-bassisten Chas Chandler,
oppdaget Jimi Hendrix i 1966.
   Dette er også et sted Bob skal ha opptrådt den første kvelden i NYC, januar 61.

Kenny’s Castaways, Sullivan Street
The New York Dolls, Yoko Onos Plastic Ono Superband og Bruce Springsteen har alle spilt
her tidlig på 70-tallet. Denne lille klubben var åstedet for Springsteens første NYC konsert.
I oktober 1975 samlet Dylan det elektriske taterfølget Rolling Thunder Revue, og Kenny’s
Castaways ble revyens faste øvingssted i 10 dager før de flyttet lengre opp i byen. På denne
turneen brukte Bob det blonde gitargeniet Mick Ronson.
   Mange år senere traff jeg Mick Ronson i et bryllup i Norge, og samtalen sporet etter hvert
inn på Dylan. Ronson fortalte meg at han og Ian Hunter i 1974 traff en drita full Dylan i The
Village, og de tre pratet sammen en stund. Etter å ha tatt avskjed ble Ronson og Hunter
stående og se etter Dylan der han gikk med gitarkassa under armen, et ben på fortauet og et
ben i rennesteinen, mens han repeterte mantraet ”Mott The Hoople, Mott The Hoople,
Mott The Hoople”, over og over igjen.

       

       

Washington Square Park.
Inngang helt nederst på 5th Avenue, men du kan også entre fra West 4th Street. I denne
parken som er kalt hjertet av The Village, hang en ung Bob Dylan sammen med folk som
Dave Van Ronk, Tom Paxton, Phil Ochs, Joan Baez og Judy Collins. Besøker du parken en
søndags ettermiddag kan det virke som tiden har stått stille siden 1961. Et yrende folkeliv,
en masse rare inntrykk og høylytte diskusjoner. Når det er varmt, syder parken av gate-
musikanter, et og annet filmteam og sjakkspillere. Personlig synes jeg det er kult bare å gå og titte på folk.
   Fram til 1820-årene ble folk hengt i det store almetreet i det nordlige hjørnet. I tillegg var
det en gravplass for de fattige helt opp til 1920-årene her. Hele 10 000 mennesker ligger
begravd på denne tomten. De hviler i fred, men kanskje ikke i stillhet. På 1970 tallet var
parken et eldorado for junkies og drankere. I dag er det forholdsvis rolig på den fronten.

   

The Commons, 30 West 3rd Street. (Nå kalt Fat Black Pussycat)
Bob Dylan spilte her allerede I februar 1961. På et postkort han sendte til en venn
skrev han at ”People clap for me”.

The Bitter End, 147 Bleecker Street.
Fødestedet for antikrigsbevegelsen som vokste frem tidlig på 60tallet. Ofte konserter den dag i dag.

Vil du se stedet der Bob Dylan i august 1964 fyrte rev på The Beatles, tar du Subway nummer
1,2 eller 3 fra Sheridan Square går av på 59th Street, og går opp til Delmonico Hotel.
Hotellet ligger på Park Avenue og 59th Street (feelin’ groovy).

Er du sulten på mer finnes også disse stedene:
Village Gate (tidigere folk klubb) 158 Bleecker Street og
Izzy Young`s (tidligere) folklore senter som ligger i 110 MacDougal Street.
God vandring i Bob Dylans fotspor.

Hei og takk til Trina Yannicos.

7. juni 2010
**Tom Kristensen**