Det er gått hele 32 år siden forrige New York Dolls lp ble utgitt. Hvor i all verden forsvant de tiårene?
Da Dolls spilte på Notodden Blues-festival i august 2005 støtte jeg på David Johansen samt de to nye medlemmene
Sami Yaffa og Steve Conte på Bolkesjø Hotel. Her ble det ettertrykkelig slått fast at dette var et permanent band
og ikke bare et PR- stunt i regi av Morrisey og David Jo. Man hørte snakk om en plate men alvorlig talt,
kunne det gå bra?   -Slapp helt av!  Dukkene fra Mercer Street leverer over alle platå-støvelskaft!

Dolls anno 2006 har laget sin tredje plate og den er kanskje bedre enn de to forrige.  Ok, du kan vel ikke i år 2006
forlange å få servert klassiske ungdomsforelskelser som Jet Boy, Lookin` For A Kiss eller sogar Pills.
Men det er faen skjæra meg ikke langt i fra. For det første, dette er storveis underholdning! Helt på linje med biltyveri, fingerpuling, bråtebrann, Eddie Cochran, cheeseburgere, MC 5,  og røde kinaputter.....SAMMENLAGT!!!.
For det andre, de nye gutta som erstatter de avdøde medlemmene Johnny Thunders,  Jerry Nolan og Arthur ”Killer” Kane
er erfarne showmenn og førsteklasses musikere, altså ikke bare lettkjøpte erstatninger i form av ansiktsløse session-menn,
Og,  for det tredje må det bare nevnes at det medfølger en helt fantastisk DVD om hele innspillingsprosessen av cd-en.
Bare denne dokumentaren på ca en time er verdt hele albumprisen. Den var så god at jeg måtte se den to ganger på kjappassen.

Men til hovedsaken, nemlig platen. For en fest, for et nydelig stykke NYC-Rock n roll håndverk i år 2006. Bravo!
Jeg mener, her får du servert filosofiske høydepunkt som ”Tommy`s got a brother  named Thomas,
Thomas got a brother named Tom” og midtlivs-manifestet  ”Drinking beer and losing time”.
Helvete, det minner meg på at jeg må ringe Jan Kjærstad.
Platen er produsert av ingen ringere en Jack Douglas, en mann som har et synderegister så langt som et vondt år.
La meg bare nevne John Lennons` undervurderte avskjed Double Fantasy, Alice Coopers` Muscle Of Love,
Aerosmiths` Get Your Wings og en hel masse mer.
Her jeg sitter i 2006 kan en ny cd med New York Dolls virke som en drøm. Hadde du fortalt meg dagens tilstand
for 20 år siden ville jeg ledd meg selv syk. Men årets plate er virkelig som en drøm.
En sann svir og en fest fra begynnelse til slutt.
Alle sporene er mer enn godkjent. Singelen Dance Like A Monkey er i mine øyne årets 45. Denne singelen står klar
til å avløse Iggy Pop`s Lust For Life fra 1977. Det samme rå drivet i bass og trommer på et vis. Jeg gidder ikke nevne
flere titler, alt er kjempemessig.
Iggy Stooge, Bo Diddley og Michael Stipe er også observert på åstedet for udåden. REM`s vokalist synger duett med
David Jo på ”Dancing On The Lip Of A Volcano” og den akkurat den låten spruter urea over alle platene
Athens-kvartetten  noensinne har utgitt.
Iggy og Elias Mc Daniels har noe mer diffuse bidrag . Iggy skal etter sigende medvirke på ”Give Me Love”,
men er umulig å høre uten høreapparat.  Bo Diddley  spiller gitar på ”Seventeen”.
Ved første lytting kan det høres ut som dette er David Johansens nye solo-cd. Men slik er det allikevel ikke.
Dette er et helstøpt NY Dolls album med flotte bidrag fra herrene Sylvain Sylvain, Sami Yaffa og Steve Conte.
Harmoniene og selve melodiene er bare helt fantastiske. Selve albumomslaget er også verdt å nevne. En slags spoof
på omslaget til den gamle piratplaten Red Patent Leather. Skal Dolls her illustrere at livet går videre til nye høyder?
Fra bakgater til Penthouse- leiligheter? New York Dolls seneste plate er egentlig musikk jeg for noen få år siden
aldri trodde jeg ville få høre igjen. -Noensinne! Anbefales på det sterkeste. Kjøp nå eller vær et rasshøl for alltid!
Livet er herlig!

Ps! Når du er hos din lokale plateforhandler for å kjøpe denne plukker du selvfølgelig med deg den nye til Dylan.
Sjekk også ut DVD-en New York Doll. Den handler om det avdøde NY Dolls- medlemmet Arthur Kane,
som døde av leukemi to timer etter at han fikk mottok diagnosen. En meget gripende dokumentarfilm.

27. september, 2006
**Tom Kristensen**