Gatecrashers
Get The Fuck Out
(Gestapo Records)
FRA DET DYPESTE MØRKET AV OSLO'S UNDERVERDEN OG FREM I LYSET!
Det følger med en stor porsjon
forventninger til debut-singelen til Gatecrashers.
Helt sida jeg møtte Tony Crash i lilla strømpebukser, pupper og ei
utvaska Murderdolls t-skjorte for
5 år sida under Peace & Love Festival
i Borlänge, Sverige, har jeg
venta på denne her.
Demoene vi fikk presentert den gang lova veldig godt. Samtidig med at
det hørtes helt sykt
og rått ut, gikk historiene om forferdelig friske live-opptredener, og
ga bandet en viss kultstatus.
Etter mye om og men og flere utskiftninger i besetninga, ser det nå
endelig ut til at
dem er på et eller annet rikitig spor. Det er bare å henge seg på eller holde seg jævlig
langt unna.
Tittel-låta er tre stappfulle minutter av ren energi. Bandet spiller som
om dem har beina godt
planta i et slangebol, og slangene hugger til og ikke faen om dem
slipper taket! Du kan høre dem også.
Det er drivende hardt og i tillegg så er det en melodi som suger til seg
oppmerksomhet.
Andre låta, Punkstruck Boogie, åpner med et utsøkt lite sniff, og derfra
og inn dundrer det ivei i 170
som om dem har en gjeng med nazipurk i hælene. Det er et absurd tempo. I
det ene
øyeblikket så er det så vidt vokalen henger med, i det neste er det
resten av bandet som
nesten sliter med farta. Live må den være en beinhard påkjenning, bare å
ha oksygenmaska
klar til både band og publikum. Videon som følger med til Get The Fuck
Out må vel være noe av det
aller kuleste innen norsk videoproduksjon noensinne. Sminke, skjerf og
smykker kommer til sin fulle rett
opplyst i et herlig scenario av sleazy belysning, omgitt av noen damer
som mest sannsynlig har rømt fra et av
Alice Cooper sine horror show. Om de er tryggere hos Gatecrashers tviler
jeg på, jeg føler meg i hvertfall ikke trygg,
men nerven og spenninga presser på. Er bare å glede seg til det hele
albumet kommer til høsten!
5. august, 2009
**Ringo
Kid**