Aldri drevet med noe annet enn rock n’ roll!

24. september (2007) slapp Backstreet Girls sitt nye album ”Shake Your Stimulator”.
Vi spurte gitarist Petter Baarli om den nye skiva, andre prosjekter og hans egne inspirasjonskilder.

 Backstreet Girls er blant mange ansett som Norges ukronede rock n’ roll-konger.
De har spilt sin karakteristiske boogie-rock i med og motvind siden midt på 80-tallet,
gitt ut en haug med skiver og spilt et hav av konserter i inn- og utland.

 Reddet fra idretten

Hvordan havna du oppi dette sirkuset, Petter ?
- Jeg har alltid digga musikk. Jeg spilte mye fotball og sånn før, men jeg har alltid digga musikk. Det starta med Slade.
De var de første heltene. Slade og mye av hardrocken fra 70-tallet. Så kom pønken, og jeg begynte å digge det også.
Jeg starta å spelle sjøl veldig tidlig. Fikk min første gitar da jeg var 9 år, og en el.-gitar da jeg var 13.
Da jeg fikk prøve en fuzz-pedal for første gang var det ingen vei tilbake.

Hvordan ble Backstreet Girls til ?
- Det var Tom Kristensen, broren til Pål som spurte om jeg ville være med å starte et band med dem. De ville spille
en blanding av punk og hardrock, og det var jo akkurat den musikken jeg digga. I tillegg var det ingen andre band
som spilte sånn musikk på den tida, så det gjorde jo motivasjonen enda større. Vi trengte en trommis, og sånn
ble bror min med også. Dette var vel i 1984. Navnevalget sto mellom Brilliant Boys og Backstreet Girls,
men det var så mange band som het noe med ”boys” på den tida at vi heller ville hete ”girls”.
I tillegg er det jo ei jævla fet Stones-låt.

 Det eneste vi digger å gjøre

Hvordan har dere klart å holde sammen og fortsette å gi ut skiver selv om det har butta imot ?
- Dette er det eneste vi digger å gjøre. Jeg jobba som baker et par uker i ’83, men fikk sparken.
Så dette er det eneste vi kan. I tillegg har det gått en liten faen i oss. Vi har bøyd nakken og stått på,
men vi har panta mange flasker for å overleve. Ha, ha.

Fortell litt om 80-tallet og oppturen fra ”Boogie till You Puke” og utover ?
- Etter innspillinga av ”Boogie till You Puke” hadde vi mange spellinger i Oslo og fikk bygd opp et navn der.
Det endte med at vi ble signa på Polygram og fikk en manager med noen kontakter i Austin. Så ble vi
sendt over dit for å lage ”Party on Elm Street”. Etter det så slutta Bjørn og vi begynte å jobbe med Olle Hilborg.
Det ble litt annerledes og funka ikke så veldig bra siden Olle slet sånn med tinitus. Vi fikk inn en engelskmann,
Pat Diamond, men han ble klin gæern og måtte slutte. Så kom Bjørn tilbake da vi begynte å spille inn ”Hellway to High”.

Hvordan har utbyttingene av medlemmer påvirka bandet ?
- Jeg tror ikke det har påvirka oss noe særlig. Pål slutta jo sjøl da han fikk unge og greier. De nye som har kommet til
har jo vært fans av bandet i utgangspunktet, så det har aldri vært noen problemer med innøving av nye låter
eller ønsker om å dra bandet i andre retninger. Nå som bror min er ute har vi spilt en del med Martin Hansson.
Han er med oss live, men på skiva er det fire forskjellige trommiser. I tillegg til Martin er blant annet
Diesel Dahl med på noen låter.

Apropos Terte; er han permanent ute, eller er det bare noe midlertidig ?
- Det er noe vi ser an, og vi tar en dag av gangen.

 I dag har jeg det suverent

Du og Bjørn var jo blant annet oppe i Trondheim og gjestet på skiva til Daisy’s Dead.
Hva syns du om å bli spurt om å gjeste innspillinger til folk som har hatt deg som forbilde i årevis ?
- Det tar jeg som et stort kompliment. Det er en forutsetning at jeg får være med å sette mitt preg på lydbildet
når jeg først er med. Jeg må høre meg sjøl, ikke sant. Jeg var med på ei innspilling med Åge Aleksandersen
hvor jeg ble skrudd bort i miksen. Det likte jeg jævlig dårlig. Hva er vitsen da, liksom?
Det passa vel ikke inn i dansebandlyden, men den liker jeg ikke uansett.

Hvem er dine forbilder ?
- Det er pønken da. Angus Young fra AC/DC, Johnny Thunders, de gutta der. Jeg hører bare på gammal musikk ,
ikke noe nytt. Det er 70-tallet som gjelder. Ja, og så Chuck Berry da. Har vært og sett han tre ganger i sommer. Ha, ha.
 

Ser du på deg selv som et idol ?
- Jeg veit at jeg har inspirert mange, det gjør jeg, men jeg har aldri sett på meg sjøl som en gitarhelt. Jeg veit jeg er god,
for å si det sånn. Sjøltillit, det har jeg. Men det er viktig å ha bakkekontakt. Mister du den er det kjørt.
 

Hvordan er hverdagen til Petter Baarli i dag? Er det bare rock n’ roll, eller er det mye slit ?
- Den er helt suveren. Det er bare rock n’ roll. Masse spilling, og så er jeg gift og bor sammen med ei jævlig kul dame,
så det er helt suverent. Skulle gjerne hatt en litt større leilighet da, for jeg har så mange gitarer at denne er helt full.
Ha, ha.

 Nytt band, to skiver og ny fransk rekord i vindrikking

Du har alltid hatt mange jern i ilden. Du spilte i Tourettes, og nå med Valentourettes.
Hvordan var det å jobbe med Jokke ?
- Det var veldig kult. Vi bodde sammen i to år. Satt på sofaen og skrev låter. Det ble en del morrapils,
for å si det sånn. Nei, det var veldig kult.

Og nå er du plateaktuell med to band; Backstreet Girls og The Last Rock n’ Roll Band. Fortell litt om det ?
- The Last Rock n’ Roll Band er et prosjekt sammen med blant annet Casino Steel og Honest John Plain.
Vi var i Frankrike og spilte inn ei sjøltitulert skive i vår. Det ble sinnsykt mye vindrikking. Det gikk med 110 flasker vin
på 10 dager. Tekniker’n sa det var ny rekord. ”It’s a new record” ( flirer Petter’n på tullete fransk-engelsk ).
Plata kommer nesten samtidig med Backstreet-skiva, og så blir det Europaturné i oktober.
(Etter intervjuet ble gjort har turnéen blitt lagt på is og utsatt til neste år. Red.anm.)

Hva med Backstreet-skiva? Hva kan vi forvente der ?
- Det dundrer løs fra start til slutt. Steinhard boogie-rock. Det er mange kjappe låter, siden vi har spelt med
en del gamle pønk-trommiser. Navnet ”Shake Your Stimulator” var det Bjørn som kom på.
Jeg syns det er dritkult. Det kan bety så mye.

 Etter så mange år i gamet, er det fortsatt like stas å slippe ei ny skive ?
- Ja, erru gæern. Det er et av høydepunktene i høst. Og så har vi masse spellinger
både med Backstreet og The Last RnR Band.

Ja, dere har jo spilt masse i sommer også. Hvordan er det å trekke så mye folk ute på ”bygdefestivaler”
som f.eks. i Selbu ?
- Det er veldig kult. Folk har skjønt at vi er et jævlig kult live-band, og så dukker det opp veldig mye unge,
nye fans. Det er også bra.

En siste kommentar til nye og gamle fans ?
- ”Shake Your Stimulator”, folkens. Løp ut i butikkene og kjøp den...hvis dere finner’n da. Får håpe det. Ha, ha.

 
Petter Baarli er som nevnt aktuell med to skiver i høst (2007):

Backstreet Girls – ”Shake Your Stimulator”
Backstreet Girls - Official website

The Last Rock n’ Roll Band – s/t
(sjekk ut www.myspace.com/thelastrocknrollband for en smakebit)

Say hey to Petter:
www.myspace.com/baarli

Interview by **Billy McBarbie**