FREDDY LINDQUIST
ELEKTRISK STRØMGITAR!

(Rock And Roll Central) Aller først en beskjed til alle
de mange musikkinteresserte her i Norge som ikke har
FREDDY LINDQUISTs soloalbum ”MENU” (Flower, 1970) i sin
samling. Du kan bare slutte å lese med en gang, for det beviser
bare at du ikke har skjønt en dritt! Dere andre rettroende kan lese videre. 
FREDDY LINDQUIST har spilt med de fleste av de beste, Beatnicks,
Vanguards, Jimmy Cliff, New Beatnicks, Jumbo og en haug
med andre legendariske artister.  Men, hvorfor prate bambus?
Vi setter rett og slett over til ”the man himself”!
Mine damer og herrer, ta godt i mot en av Norges aller fineste gitarister:

Freddy, my good man, how on earth are you doing? Kan du starte med å fortelle om hvor og når du er født? 
Freddy Lindquist: Jeg er født i Oslo 12. desember 1946 og vokste opp på Kjelsås.

Du overtok plassen som leadguitarist i Beatnicks i mai 1965, etter at Svein Finjarn hadde gått
til Blue Secrets.  Var det Truls Lorck som tilbød deg jobben i Beatnicks?
- Det er en av de ting jeg husker veldig godt. Jeg hadde vært hos Hagstrøm musikk, i Skippergata,
og drømt meg bort, blant nye gitarer og forsterkere, i stedet for å gå på skolen. På vei ut så jeg
Truls Lorck (trommer) og Kåre Haugen (vokalist) komme borti gata, og selvfølgelig visste jeg
hvem de var. De var jo store helter fra Beatnicks. Jeg fikk derfor hjertefeil, da de stoppet og snakket til meg!
De lurte på om jeg visste at Svein Finjarn skulle slutte osv. De hadde hørt meg på Uranienborgklubben,
og lurte på om jeg ville prøve. Jeg var ganske nervøs på prøven på Broadway (Breigata på Grønland),
hjemme hos Beatnicksgitaristen Oddvar Gundersen.

Titanics legendariske organist, Kenny (Kjell Aas), sier at han tidlig på 60 tallet,
spilte i din gruppe The Modern 5, var dette før eller etter din første runde i Beatnicks?
- Både Modern 5 og litt seinere Gibbons, var før Beatnicks.

I 1966 og 67 var du leadgitarist i Vanguards, mens Terje Rypdal spilte orgel.
Ville Rypdal selv overta orgelet og hvorfor var det ikke plass til to så gode gitarister i samme band?
- Da jeg begynte i Vanguards så var det akkurat sluttet en engelskmann på orgel, Johnny Day.
Vi skulle ut og turnere de svenske og finske folkeparker med et show hvor vi også bakket opp
Millie Small og en meget ung Jimmy Cliff. Da var det behov for orgel, og det var og er jeg fremdeles ikke særlig bra på.
- Terje Rypdal og jeg spilte allikevel mye med to gitarer. Heftige dueller med The Yardbirds "Jeff's Boogie" bl.a.

Du joinet Beatnicks i Israel 1968, da gitaristen Janne Løseth skulle tilbake til Danmark,
husker du hvordan du fikk tilbudet til denne jobben og hvordan kom du deg ned dit?
- Det var rett før jul, og masse snø og kulde, da jeg fikk en telefon. fra Kjaperud (Kjell Asperud).
Han kunne fortelle at de satt ute på terrassen, i Tel Aviv, i T-trøye, og hadde vært på appelsinslang
om natta, på vei hjem fra spillejobb. Han fortalte at Janne skulle hjem til ei dame i København,
og lurte på om jeg kunne komme nedover. Jeg måtte først ut og skaffe penger til flybillett, og to dager etter,
sto jeg nystrigla og med gitar i hånda, på flyplassen i Tel Aviv.
Ingen Beatnick'er der! Etter ei stund blei jeg plukket opp av en agent.

Kjaperud sier at du og (Kenny) Aas`ern spilte en jam i Danmark med
rytmeseksjonen til Steppenwolf, husker du dette?
 - Jeg husker vi traff Steppenwolf, men det har nok vært en fuktig aften, som står igjen som et av mine "svarte hull”.

Spilte dere mest lånte låter på den tiden?
 - Med Beatnicks spilte vi mest lånte låter i ny forkledning. Vi hadde noe fritid, mens vi bodde i Berlin,
og der fikk vi litt tid til å lage egne ting. Kjell Aas fikk til og med dratt Hammond-orgelet opp på et rom
vi hadde til disposisjon på Hotel Europa. Derifra kommer det noen låter som seinere ble brukt på første lp'en
til TITANIC. Jeg er dessverre aldri blitt kreditert for noe av dette.
Men det er jo ikke første gang at sånt skjer i denne bransjen.

Har du et spesielt minne fra tiden med Beatnicks i Israel?
- Det kunne vært skrevet en bok bare om den tida vi bodde i Tel Aviv, men ingen ville trodd
på de ville historiene allikevel. Virkeligheten overgår som regel fantasien.
En liten morsom anekdote, var da Kjaperud ble bedt om å vise overkroppen da vi skulle
inn til klagemuren i Jerusalem. Det var forskjellige områder for herrer og damer. . . .

Kjell Aas sier at dere med Beatnicks spilte Dovregubben fra ditt ”MENU” album,
allerede på den tiden. Gikk dere også den gangen (i Beatnicks) over til Los Bravos
”Black is Black”, etter introen til ”I Dovregubbens Hall”?
- Det var nok der den ideen startet, og jeg tror også at vi gikk over i ”Black is Black”.

I juli 1969 overtok Janne Løseth jobben til Tore Syvertsen som bassist i Beatnicks,
deretter tok det cirka en måned før du sluttet i gruppa. Hvor på kloden var
Beatnicks da du sluttet og reiste hjem til Norge?
- Vi var i Tyskland på den tida, og da hadde vi ofte Wiesbaden som base.
Det var sentralt, og vår tyske manager holdt til der.

Rypquist var navnet på et legendarisk band. Jeg har kun greid å kartlegge Terje Rypdal, Leif` Jensen
og deg. Var dette kun en trio og hvor lenge varte denne gruppa. Spilte Rypquist heavyrock?
- Vi var en trio. Leif Jensen var ganske sur for ikke å få være med i navnet. Vi startet bandet
for å ha et forum hvor vi kunne spille stoff som ikke passet inn i våre andre band. Vi ville more oss
på scenen, musikalsk, og håpet at andre også ville like det. Ingen ambisjoner om noen ting.
Det burde ha vært tatt opp. Bl.a. at Terje Rypdal sang gamle Elvis-låter. Ikke et sete var tørt! 
Vi delte oppgaven broderlig. Når jeg spilte gitar på mine låter, tok Terje bassen. Og vice versa.
Det var ikke mange jobber vi fikk gjort, men det var utrolig moro. Det kan ikke puttes
i noen stilart, for den var nok ikke oppfunnet enda. Og forskjellig hver gang.

Jumbo ga ut to singler, men kan det være at noen av sporene til
Finjarn/Jensens lp fra 1970 i virkeligheten er Jumbo?
 - Vi begynte nok på den plata (”Finjarn/Jensen”, Columbia 1970) som Jumbo,
men jeg sluttet tidlig i prosessen. Jeg har ikke plata, og kan ikke huske hva jeg var med på.

Det finnes et helt fantastisk tv opptak med Jumbo der du og Tore Syvertsen blir intervjuet, og dere
spiller begge låtene fra ”U.F.O.” singelen. Husker du dette? Ble disse to låtene filmet på mange ”takes”?
- Det eneste jeg kan huske fra dette, var at det var en tid hvor det var vanlig med playback,
da NRK heller ikke da hadde peiling på å ta opp rockemusikk. Tore og jeg ville
demonstrere litt og plugget oss inn, med kabel fra min gitar, og inn i hans bass.

Jeg innbiller meg at du tok med deg trommeslageren Leif Jensen fra Rypquist til Jumbo, og både du
og Svein hadde spilt med Tore Syvertsen i Beatnicks. Var Syver et naturlig valg for dere begge til Jumbo?
- Jumbo var nok før Rypquist. Når jeg kom hjem etter flere år i utlandet, så ville jeg ganske snart
få i gang et skikkelig rocka band. Det fallt naturlig for meg å spørre Tore, siden vi hadde turnert
mye med Beatnicks/Titanic. Forholdene var utrolig mye tøffere i bransjen i Tyskland, og Tore og jeg
hadde tross alt fått de samme erfaringene. Jeg vil påstå at vi hadde en annen, djevelsk attitude,
enn musikanter flest her hjemme. Det var nok grunnlaget til et band som hadde et trøkk
som rista i grunn/innvollene til mange, og gjorde Jumbo til et av datidens beste rockeband.

Jumbo var tydeligvis inspirert av grupper som Deep Purple og Led Zeppelin, og jeg vet
dere spilte veldig mye live. Bestod repertoaret på en vanlig Jumbokonsert kun av heavyrock?
 - Vi spilte kun låter som passet inn i heavy-bagen. Det gikk bra i byene, og litt mindre bra ute på bygda.
På strilelandet utenfor Bergen, fant jeg det best å annonsere hver låt som: "en låt av Johnny Cash. . . ".

Jeg innbiller meg at du sluttet i Jumbo og begynte i stort orkester?
Hvem var dette og sluttet du med Jumbo pga faste kroner?
- Under innspilling av "MENU" hjalp jeg Kjell Karlsen med et gitarpålegg for hans datter,
We-Be (Wenche Britt)Karlsen. Seinere fikk jeg et tilbud om å være med på jobber, og etter mye tenking
tok jeg en vanskelig avgjørelse. Jeg hadde nå i flere år reist rundt som rockemusiker, hvor man aldri visste
om det var noe å spise, noe sted å bo, neste mnd. osv.  Så jeg bestemte meg for å begynne som
freelance musiker på heltid, og jeg har klart å leve av det siden, samtidig som jeg ufortrødent pusler
med mine røtter i rock og blues. Jeg synes faktisk synd på de som ikke vil/kan ta andre spillejobber
enn den musikkstilen de selv liker. De har som regel ikke spilt nord for Sinsenkrysset, og må ha
en 9-4 jobb å leve av. Og de kaller seg musikere. De blir gjerne med i musikkpolitiet, som har tilholdssted
i baren på Smuget. Der kan de stå å riste på hodet, og klappe hverandre på skulderen, he-he.
I dag har til og med "store" artister en straight jobb i tillegg for å overleve. Det er vel det
eneste yrket som ikke har hatt økning i gasjen siden 60-tallet.

”MENU” er i tillegg til Junipher Greenes ”Friendship”,den eneste plata jeg vet som er utgitt
hele 4 ganger i Norge (1970, 1991, 2004 og 2009). Dette beviser jo bare at kvalitet varer.
Det er en plate jeg personlig setter like høyt som ”Are You Experienced” og ”Led Zeppelin 1”. 
Liker du fortsatt ”MENU” og var det en suksess da den kom ut i 1970?
- Takk for at du sammenligner plata mi med så store utgivelser!
Jeg hører sjelden på plater som jeg er ferdig med. Jeg tror ikke jeg hadde hørt den
siden utgivelsen, da den ble remastret, og gitt ut i 2004. Da synes jeg det var artig
å høre den igjen, og synes det låt forbausende friskt. Jeg fikk også mye bra respons i presse
på den utgivelsen. Bare synd den ikke kom 34 år!! tidligere. Første gang ble den utgitt i stillhet,
og få visste om det. Det ble derfor en plate som forble "hemmelig" i mange år.

På ”MENU” spiller, synger og skriver du som en gud. Produserte du også selv
og hvor lang tid brukte du på den plata? Hvem spiller den ondskapsfulle saxofonen?
- Jeg har alltid interessert meg for lyd, og har vært på leit etter den perfekte tonen i 40 år. Jeg er stort sett
uenig med norske produsenter, og har min egen oppfatning av god lyd.
På ”MENU”, hadde jeg en god venn, Nils (Bjarne) Kvam som med-produsent, og Jan Erik Kongshaug
som tekniker. Jeg plaget nok livet av begge med mine meninger, men vi ble godt enige.
Det er jo også folk som seinere har vist sin ekspertise rundt om i verden.
Jeg fikk dette tilbudet om å lage plate av Arne Bendiksen, på den betingelsen av at studio
ikke skulle være bortbestilt. Så det tok litt tid å få den ferdig. Jeg brukte
gode venner fra Club-7, hvor det var et godt miljø for kreative musikanter.
På alt-sax hadde jeg med Kalle Neuman, som i dag har et godt internasjonalt navn.

Du produserte også singelen ”Santa Cruz” med Svein Finjarn? Jobbet du mye som produsent?
 - Jeg jobbet ikke mye som produsent og kan ikke huske noe spesielt. Derimot har skrevet musikk
til tre spillefilmer og jobbet veldig mye som arrangør, både kreditert og ukreditert. For arrangørjobbene
har jeg gjort for kjente artister som Bjørn Eidsvåg, Anita Skorgan, Inger-Lise Rypdal,
og hele norskpop-balletten burde jeg ha levd som en rik mann i dag, men...

Jeg har hørt om Freddy Lindquists Orkester. Dere spilte på NRK i radioen i 1969. Hva slags orkester var dette?
 - Freddy Lindquists Orkester var et hipt danseorkester, som hadde to blåsere (sax + trompet og flygelhorn),
og var i gata til Blood Sweat and Tears og Chicago. . .   
Gudny Aspaas var vokalist, før hun ble mer kjent med Ruphus. Mye reising med turnébuss.

Jeg husker deg fra kringkastningsorkesteret. Når lærte du noter og hva måtte du spille som opptaksprøve for NRK?
- Jeg hadde min periode med klarinett, i Grefsen skoles Guttemusikkorps. Der lærte jeg å lese noter,
men fant ut etter et par 17.mai'er at det var mer moro å klunke på gitaren til min far.
Det var vel Kjell Karlsen som oppdaget at jeg kunne noter og da gikk det ikke lang tid før jeg fikk
mer tilbud om jobb enn jeg klarte å ta. Det var i en periode hvor el-gitar ble mer vanlig også innen
annen musikk enn rock. Siden det ikke var mange el-gitarister som kunne noter, så fikk jeg det
som plomma i en grønn eng. Tv - radio - grammofon - teater - show m.m.
Jeg hadde gjerne 2 til 3 jobber om dagen, og har spilt på flere plater enn jeg kan huske.
Har truffet og backet mange store artister fra inn og utland!

Husker du noe fra New Beatnicks turneen i 1982, dere spilte bl.a på Jordal?
- Rockegallaen på Jordal Amfi var et høydepunkt. Etter nærmere 20 år, var det spennende
om vi husket noe av det vi holdt på med. Det morsomme var at når vi så smått begynte
å grave, så var all tiden som var gått, bare var blåst bort. Vi var tilbake til the 60's.

Er det noen nye grupper du kunne tenke deg å jobbe med i dag?
- Nye grupper fungerer annerledes enn tidligere. Da vi fant ut at vi ville prøve
å starte band, så var det som å gifte seg. Vi ga all vår tid, energi, og kreativitet i denne gruppa.
Vi ble som en familie, som jobbet for å bli best i verden. I dag er det ofte at en musiker i et band
gjerne har 3/4 andre prosjekter gående på samme tid og denne måten å jobbe med band på,
passer ikke meg. Jeg har akkurat blitt ferdig med en produksjon med et "gammelt" prog-rock band,
som heter: ”Lucifer Was ". Plata er akkurat sluppet: ”The Divine Tree”, og har høstet
en flom av gode kritikker fra det store utland (+Tarkus). Det er allerede interesse fra
Sweden Rockfestival neste år, så tida vil vise om jeg kanskje dukker opp med dem. Om ”The Divine Tree”,
først blir omtalt i norske aviser, først om 35 år, som ”MENU”, så er jeg nok ikke der til å lese det.

SAGT OM FREDDY LINDQUIST:

”Freddy er en fantastisk leadgitarist, bare hør på den doble ” 40 Years of Beatniks”, så skjønner du hva jeg mener! ”
Kjaperud, Titanic 

”Hadde jeg hatt med meg Freddy eller en annen flink gitarist hadde jeg fått gjort ferdig Jumbo lp`en i 1970.
- Faen, det der irriterer meg!”
Svein Finjarn, Norges aller første gitarhelt. 

”Jeg har fremdeles meget stor sans for Freddy og hans kunst!”
Janne Løseth, Titanic 

”Freddy Lindquist ga meg sjansen til å synge på hans debutalbum ”MENU” fra 1970.
Jeg mener at ”Guggen” Tørraasen spilte trommer!
Freddy Dahl, Junipher Greene 

”Jo da, det stemmer. Jeg spiller på soloplata til Freddy og er veldig fornøyd med det!”
Guggen 

”Jeg kjente Freddy fra før, og han er og var en excellent gitarist.”
Tore Syvertsen, New Beatnicks og JUMBOs bassist. 

”Freddys soloalbum ”MENU” er jo jævla bra den dag i dag!”
Roger ”Svarten” Skau, Beatnicks sjåfør og roadie. 

”I 1971 oppdaget jeg Jumbo gjennom mine to eldre brødre. Jeg er den dag i dag en stor Jumbo-fan!
Mange år senere traff jeg Freddy Lindquist på Gladiators i Oslo, jeg tipper det var cirka 1990.
Pål Krisa, Backstreet Girls  

”Jeg så Freddy Lindquist live på slutten av 60tallet. Nesten samtlige jenter i salen tisset på seg!”
Rolf Kristiansen, Akers Avis

EN STOR TAKK TIL The VEBJØRN LIA Archives.

Interview by Tom Kristensen