Hva gjør du når et betydningsfullt medlem i bandet ditt slutter? Går tilbake til start og
og plugger inn på nytt! Det er bare tull å gi seg nå, for nå skal BBC få spille singelen!

Nyheten om at Duncan "Kid" Reid forlot The Boys var slettes ingen hyggelig nyhet. Etter
comebacket for over ti år sida har etterspørselen etter bandet bare økt og økt, og det er
snart ikke et verdenshjørne som ikke er besøkt. På toppen av det hele gikk det rykter om
ny plateinnspilling, og det fra gode kilder. Så hva nå? "I'm a boy I'm a boy but my ma won't
admit it!" De tre gjenværende befant seg plutselig i en lignende situasjon som da dem gikk
under navnet The London Boys i 1975. Og dermed skjønte herrene Steel, Dangerfield og
Plain at det ikke er noen vei tilbake.

       
Den nye besetninga med Steve Fielding (ex The Stiffs) på bass og Alex Gold på trommer,
har allerede spilt en håndfull konserter i Frankrike, Italia og London. Rapportene derfra
har vært overvettes positive, så dette måtte selvsagt sjekkes ut. I løpet av de siste
årene har jeg blitt ganske godt kjent med bandet. Dem har gitt meg noen av mine beste
stunder, bl.a. i Berlin '05 og London '08, og jeg veit at The Boys går ikke på scenen om det
ikke høres ut som The Boys. Fullada på tillit og klar for rock 'n' roll dro jeg til Stockholm og
Hornstulls Strand for å møte "det nye Boys."

   
Uten midtpunktet Kid Reid, måtte det en omorganisering til. Mesteparten av vokalen deler
nå Matt og John, men også Casino bidrar mer med sin gringo-sang. På ingen måte har dem
forsøkt å erstatte Duncan, som hadde vært en umulig oppgave for hvem som helst. Idet
bandet entret scenen foran et entusiastisk svensk publikum, med sin vante kick off i form
av TCP, Rue Morgue og See Ya Later, var ethvert fnugg av tvil i salen blåst tilbake til Gamla
Stan. Den totale overraskelsen var et faktum, og det var jævlig godt å kjenne følelsen av
lykke, rus og halvveis lammelse. Det er jo klart at dem har litt å bevise, for både gamle og nye
punkere. Men ta det med ro. The Boys er fortsatt The Boys, og til og med kanskje bedre enn
noensinne. NB! I wasn't there in '77.